Solveigs møte med Tjukkasgjengen

En STOR TAKK fra en fersk og «nyfrelst» Tjukkas  😜

Jeg ble medlem av Tjukkasgjengen (Chapter Puerto Rico) i august 2018, etter å ha blitt tipset om dere fra min datter Maria.
Som så mange andre, har mine dager de siste fem årene vært preget av å gå turer alene, og gjøre ting stort sett alene. Jeg har sittet mye i min ensomhet og kjedet meg og kjent etter .. . mest på det triste og litt negative. Kjent på de drastiske endringer livet har ført til, fra frisk og yrkesaktiv til livet som ufør :/ (: Kjent på en sorg ved tapet av god helse, tapet av et sosialt nettverk og venner, som ofte følger i kjølvannet når livets arena endrer fokus.

Kommende vinter skal jeg bo på Gran Canaria, øya jeg har blitt så glad i men hvor jeg heller ikke kjenner noen eller har venner. Det var i denne sammenhengen at min datter fortalte om Tjukkasgjengen der nede. Hun leste høyt om Hvem dere er og hva «gjengen» styrer med. Så meldte jeg meg inn og gleder meg til å møte opp på trimturene der nede 🙂

MEN SÅ dukket altså dette Landstreffet 2018 opp….

Etter å ha gått mange runder med meg selv og vurdert det økonomiske ståsted litt «kritisk», valgte jeg å melde meg på årets Landstreff i Sarpsborg. Men jeg var usikker på om jeg turte dra uten å kjenne noen! Jeg dro! Og HURRA for DET! Dette ble et Landstreff og en opplevelse verdt hver ei vel anvendte krone (også de «lånte» sparekonto-kroner). Og- det må vel sies å være den rimeligste lang-weekend-tur jeg noen gang har hatt på hotell. Fullpensjon og dyktige foredragsholdere samt tidenes goodiebag inkludert!

For noen HERLIGE mennesker dere (vi) i Tjukkasgjengen er. Det er lenge siden jeg har kjent på en slik hjertevarme og inkluderende atmosfære. Her var det stor takhøyde for å «værra som en er» uansett sosialt ståsted, form eller farge.

Den usikkerhet og skepsis jeg kjente på før avreise og da jeg ankom hotellet, ble blåst bort som dugg for solen i løpet av et lite minutt! Og DET allerede FØR jeg rakk å komme inn av hotelldøra! 😀 Noe positivt er det jaggu med disse røkerne, som ofte er å finne i samlet skravlende tropp på utsiden av ulike bygninger. Utafor hotellinnganger også, og der stod dere. Blide og flotte damer, som uten å nøle ønsket meg velkommen 😀 Dere viste vei, fra innsjekkinga og helt opp til hotellrommet mitt! En mottakelse som er en dronning verdig (og JEG følte meg som en..)

FOR EI HELG – FOR et LANDSTREFF DETTE BLE 
Fantastisk god mat, og hele tre måltider servert lørdagen! Herlig frokostbuffet (savn idag) og ALDRI måtte jeg sitte alene 😀 Jeg må ta hatten av (og min nye flott tjukkasvest på) for en fantastisk flott jobb dere i arrangementskomiteèn for Landstreffet 2018, har lagt ned. ALT var bra! Absolutt ALT! Og – jeg ler ennå når jeg tenker på «the ballerinas», som i beste (u)elegante stil med gule gummihansker på beina, danset seg inn i festsalen til melodien fra «Svanesjøen». For et gøyalt påfunn 😀 (Y) 😀

I skrivende stund fra sofaen her hjemme, kjenner jeg meg proppfull av inspirasjon og ny energi. Har fått masse nyttig lærdom i bagasjen videre. Gode innspill, tips og råd fra fra dyktige foredragsholdere (J.Kaggestad, F.Kyvåg og Yngvar A) og fra inspirerende Tjukkaser.

Igjen, TUSEN TAKK for at Dere finnes Tjukkasgjengen. Heretter er det «no excuse» for å ta turen ut alene eller sammen med noen. Og – det er da ikke lange togturen for å besøke nye venner, Tjukkas- og facebookvenner, som jeg har fått 😀 

EO

Solveig drar i gang – Steg for Steg i chapter Stange

 

Jeg flyttet fra Bjørkelangen til Starhellinga i sommer, er 55 år, veldig overvektig med de plager som det medfører som bl.a leddplager, kroniske smerter & astma, passe gæær’n og mye mye mer.
Er av natur sosial & utadvendt, men fedme, vondter & manglende mestringsfølelse fører ofte til at jeg unngår steder med mange mennesker eller treningssenter.

Innser helt klart at helsa eller sosialangsten ikke blir bedre av å isolere meg, men det er så lettvint….. det er hyggelig med strikketøy & levende lys når høsten/vinteren kommer, men NÅ vil jeg ha noe mer enn det…..noe i tillegg;
«Et lavterskel tilbud for fysisk aktivitet» 🙌, hvor det er helsa & det sosiale som er i fokus, ikke slanking eller prestasjoner.

Det er ikke lett å komme over dørstokkmila og ut til en sammensveiset gjeng med spreke folk når lungene piper, ankler brenner, knea knirker & svetten hagler😅 men vi trenger å komme oss ut 🌲🍄 og hverandre😃

Har flere maraton i dørstokkmila bak meg🥇🏆 og har lyst til å gjøre noe med det…..sammen med noen!
Jeg elsker naturen, plukke sopp & bær og fisketurer til skogs. Da våkner sansene; lukten av mose & myr, alle grønnnyansene, fargene om høsten, lyden av trær i vinden, fuglekvitter og irriterte ekorn som varsler🐿🌲😊og sjelefreden når jeg sitter ved et tjern og følger med på duppen🎣

Men…..det er mange måneder i året og det hadde vært så fint å ha overskudd & ork til dette når vår & sommer’n kommer.
Da er «regelmessig aktivitet» gjennom hele året løsningen …så enkelt og så vanskelig!
Derfor sa jeg ja når Marita spurte om jeg kunne tenke meg å bli leder/kontaktperson for en sånn gruppe jeg leita etter.

Om du også er lei dørstokkmila, har begrensninger fysisk, overvekt , trenger opptrening etter sykdom/skade og ønsker et hyggelig nettverk der du bor ???
BLI MED DA VEL 🤗
Har du lyst, men vegring/angst ?Det er du antagelig ikke alene om!
Ta kontakt med meg på tlf 41411201 eller på pm så kan jeg komme innom å hente deg😊

Jeg trenger DEG for å få det tilbudet jeg ønsker meg!

<Dette er et tilbud til alle uansett alder eller kjønn>

Tenkte vi kunne ;
-møtes 2 ganger i uka, hvilke dager blir vi enige om så det ikke kræsjer med andre hyggelige ting som husflidlag/syklubb/kor øvelser eller andre hobbyaktiviteter.
-prøve å unngå asfalt da det er hard belastning for kroppen for mange av oss.
-variere hvor vi møtes/går, litt etter hvor vi bor og årstida. Forandring fryder !
-ha fokus på aktivitet for helsas skyld og det sosiale.
-ta med kroppen ut akkurat som den er og ta det derfra.

Vi kan selvfølgelig «vandre» mellom gruppene ettersom former endrer seg til det bedre eller dårligere. Poenget er at det skal være ei gruppe for alle, uansett form.

Vi møtes ved Tingvoldtorget Tirsdag 21/8 kl.19.00 som Marita har annonsert.
Ikke la meg stå der aleine da😳🙈😄

EO

Tjukkasgjengen gjør Norge rent.

I fjor lanserte Tjukkasgjengen –  3 om dagen – på tur for miljøet.

Noen chaptere falt for ideen og ryddet – men uten det store resultat

I går så vi at Marita Karlsen i chapter Stange startet opp med å rydde turveiene  og vi mobiliserte på våre Facebooksider – alle Tjukkasene til å «trå til»

På 1 døgn har det blitt plukket søppel i

Moss

Raufoss

Hønefoss

Smeby / Solvang / Børstad

Spydeberg.

Og det stopper garantert ikke her.

Tjukkasgjengen – gjør NORGE RENT

EO

 

 

 

 

 

 

Kristine sykler i Flæskestegsbandens hjulspor

Kristine fra hovedstyret har reist til København for å få igang  danskene i Tjukkasgjengen. Etter lang overtalelse fik hun ildsjelen i Flæskestegsbanden chapter Copenhagen til å stille opp. Langt om lenge dukket Tjukkas Olsen opp – også kjent som Daglig leder i Tjukkasgjengen.

Kristine mente at vi skulle sykle den danske Tjukkasrunden – da hun har lagt merke til at alle dansker sykler alltid. TjukkasOlsen måtte innrømme at de kun gikk HOF runden – Jo det er det dere kaller Microrunden – så den går vi hver fredag – den er 55 meter lang og ender på Cafe Middelgrunnen og vi får en forfriskning

Enden på visa var at Kristine dro med seg Tjukkas Olsen på en lang sykkelrunde rundt på Amager Strandpark – noe som kan være slitsomt for en Tjukkas.

Og det skal ikke være tvil om at Kristine har motivert Flæskestegsbanden – så nå blir det organiserte turer framover.

EO/KT

 

 

Pilgrimsbrev 11 til 16

PILEGRIMSBREV 11
Ja da forlater vi Ersgard og setter kursen mot Folden gård. Første time gikk langs vei og nå er det tid for en liten rast. Det er varmt å gå i dag så håper på litt skygge. Men vi klager ikke😃😃😃

PILEGRIMSBREV 12
Etter en time på asfalt gikk turen videre inn i skogen på trange stier og opp opp opp😳😳😳. Stiene er utrolig leirete og bløte så Bokløw stilen er flittig brukt. Masse myr og sump men naturen her er fantastisk flott. Vi gikk tomme for vann halvveis i dag men det var bare å banke på døra til vertene på Furan og ut kom en blid jente som fylte opp vannflaskene våre👍 tusen takk til henne👏 lrene var mektig sliten i dag og de 2 siste timene var tanken tom og hun gikk på reservetanken. Men hun ga seg ikke og fram kom hun til Folden gård hvor vi skal overnatte i dag. I morgen går turen hele veien in til Nidaros domen 32 km.

PILEGRIMSBREV 13
Utfordring/Oppfordring til alle Trondheims Tjukkaser der ute:: Kom og møt oss ved Ringve Museum i morgen og gå den siste timen sammen med oss inn til Nidarosdomen👍👍👍 det hadde vært artig. Hi vet ikke helt når vi er der ennå men det blir på efta mellom 14 og 17 en gang. Vi vill vite bedre i morra i tolvtia👏👏👏 God natt alle tjukkaser

PILEGRIMSBREV 14
De fire første timene av dagens etappe gikk i skog og myr. Mye leirete stier så Bokløw ble brukt flittig i dag også. Det går smått i sånt terreng så timene flyr men ikke kilometerne😃😃😃. Men igjen har vi fått noen fantastiske naturopplevelser. Er nå kommet fram til Saksvikkorsen og kan se Trondheim 👍. Tar en god pause her og prøver å få tørket noen våte og leirete sko. Resten av turen tror jeg blir på asfalt og det blir tøft nok for såre og slitne bein så regner ikke med høyere tempo enn 3 km/t. Har hittil brukt 5 1/2 time på 20 km. Men til mål skal vi 👣👣👣

PILEGRIMSBREV 15
Fikk selskap av to hyggelige tjukkaser i Trondheim. Oddbjørg og Kirsten. De møtte oss på Ranve museum og fulgte oss den siste timen in til Nidaros Pilegrimsgaard. Irene var temlig sliten og Kirsten tilbød seg å bære ryggsekken hennes men til det sa Irene nei. Hu skulle bære selv👍👍👍. Gikk hardt utover føttene i dag men en utrolig flott etappe. 34 km ble det i dag.

PILEGRIMSBREV 16
Jippi👏👏👏👏 da var vi framme ved Nidarosdomen. Det har vært en fantastisk flott tur. Vi har opplevd regn og hagl, sol og vind, gjørme og myrer, flere oppoverbakker enn nedoverbakker men vi har nå gått de 140 km fra Stiklestad til Nidarosdomen i Trondheim. Er utrolig imponert av Irene som gjennomførte dette for aller første gang. For denne Pilegrimsvandringen er ikke den enkleste jeg har gått. Nå sitter vi på Trondheims torg og nyter en kald en, det er oss vel undt nå🍺. Det har vært helt fantastisk men gud å godt det er å bli ferdig👏 og få beviset i hånden på at en har gjennomført👍👍

NOEN SISTE ORD!!!
Jeg må bare si litt om T-skjortene til Tjukkasgjengen. De er helt TOPP👍👍👍. De har nå fått prøvd seg i alt slags vær utenom snø. De har vært håndvaska og maskinvaska. De har vært skikkelige svette etter 34 km gange. Jeg er kjempefornøyd. De lukter ikke ille, er lette å vaske, tørker fort og ikke minst: Ingen såre brystvorter😃😃😃. Så til alle Tjukkaser der ute! Få dere en T-skjorte, de er helt konge👍👍👍 Det var siste ord for denne gang! Men slapp helt av, dere blir ikke kvitt meg så lett. Legger snart ut på en ny Pilegrimsvandring🚶🏻🚶🏻🚶🏻👣👣👣

Kjell Erik Svingen sitt bilde.

 

EO

Pilgrimsbrev 6 og 7

PILEGRIMSBREV 6
Da er vi framme ved Borås Gård og har fått dusja, vaska klær og spist middag. Dagens vandring gikk mest på grusvei og ikke alt for mange regnbyger hadde vi heller. Så egentlig en grei etappe. Gårsdagens etappe sitter nok litt igjen i kroppen i dag for det dro godt i rumpemuskulaturen😃. Irene begynner å bli sliten nå og litt vondt her og der men hun fullførte dagen med stil👍👍 så en god hvilestund i kveld og i natt vil gjøre henne klar for en ny etappe i morgen. Det er tungt å gå med 15 kg på ryggen😱 det sliter på knær i nedover bakke og setemuskulaturen i oppoverbakke. Men hun klager ikke og giver løs på hver km med godt mot. STOLT AV DEG lRENE😘

PlLEGRlMSBREV 7
Ja da har vi fått med oss litt lokalhistorie og slapper nå av i fellesrommet og noen leser mens andre ser på tv. Værmeldinga for de neste 4 dager lover godt så vi krysser fingre og håper på en regnfri rest av Pilegrimsvandringen inn til Trondheim👍

EO

Pilgrimsbrev 4 og 5

PILEGRIMSBREV 4
I dag har vi vært gjennom en utrolig tøff etappe. Vi har gått og vasset i Vann, myr og sump i 16 km. Utrolig tungt og vi blev søkk våte og fulle av gjørme. På alle mine tidligere vandring har jeg ikke opplevd 22 km så slitsomt som dette. Men vi kom oss igjenom og all ære til Irene som hang på hele veien. Det var et blodslit men allikevel en fantastisk tur. Utrolig flott natur og nye opplevelser. Vi startet med en tur innom Munkeby kloster hvor jeg fikk meg litt ost👍 og endte opp på Markabygda kirkestue. Så en god dusj og litt mat satt som ei kula. Nå slapper vi av og prøver å tørke skoa til ny tur i morgen. Da går turen til Borås. 👏👣🚶🏻

 

PILEGRIMSBREV 5
Da har vi fått vaska vekk gjørma og tørka sko og klær. Klare for neste etappe som er 24 km til Borås Gård. Dagens vandring blir mye langs grusvei og ikke så mye i utmark. Vi starter med regn men håper det letter utover dagen. Vi er ved godt mot og glade Pilegrimer trasker av gårde🚶🏻🚶🏻🚶🏻

EO

Pilgrimsbrev 2 og 3

PlLEGRIMSBREV 2
Da er vi godt på vei på dagens etappe. Har ca 7 km igjen. En del regnbyger men ellers bra👍 flott natur men mye søle og gjørme i skogen.
På tide med et sokkeskifte før vi fortsetter👣👣👣

PILEGRIMSBREV 3
Dagens etappe er unnagjort og mye fin natur og masse nye opplevelser. Traff et svenskt par som også er ute på pilegrimsvandring. Veldig hyggelige mennesker og vi avsluttet med en middag sammen med de. Er nå på Munkeby Herberge og her er det flott. Fikk sett Munkebys Klosterruiner også og det var fantastisk. Ruinene er fra 1100-tallet og et nytt cistercienserkloster ble innviet i 2009 og det skal vi besøke i morgen. Så til alle Tjukkaser der ute…. Heng med på tur👣👣👣

EO

Tjukkasgjengen forandret Leones liv

Jeg flyttet til Haugesund i 2004 fra Oslo og satt hjemme for meg selv i 12 år da det ikke var så enkelt å opprette en sosial omgang som innflytter. Jeg fikk mine turer med min hund inntil for 2 år siden da han måtte avlives i en alder av 16 år. Ensomheten, savnet og kiloene trykket på etterhvert etterfulgt av mange tunge, triste dager. Men da jeg fikk se at det var en gjeng som gikk turer sammen hver tirsdag her på fb, ble livet straks mere innholdsrikt, og jeg har fått en sosial omgangskrets og kan trygt si at jeg føler at Haugesund er min hjemby. Så dette initiativet har virkelig forandret mitt liv. Tusen takk!

Hilsen Leone

EO

5 års jubileum i Brummundal

kake

🌺Tusen takk for en fantastisk bursdag . Og tusen takk til alle ildsjeler som står på i vårt Chapter for å få dette til .

Festkomiteen , Toastmaster , Bente ,skuespillere , musiker og diktopplesning . Og takk til Ivar som ordnet med bildekavalkade . Artig å se bildene på stort lerret .
.

Vil også få takke alle dere ildsjeler som bidrar til å holde » hjulene » i gang i Tjukkasgjengen Chapter Brumunddal .
For dette går ikke av seg selv hvis en så stor gruppe ikke står sammen .

Noen ganger sitter det kanskje langt inne det å gå tur men møter opp allikevel på Sveum for å ha kontinuitet slik at det ruller å går uke etter uke , år etter år . Tusen takk 🌺

Sammen er vi sterke og Tjukkasgjengen har kommet for å bli !

Må også få takke mannen min som har stått ved min side og heiet på meg , og også hjulpet meg når ting har vært vanskelig . Tusen takk , Ivar

Nå går vi mot de neste 5 år !

Veldig glad i dere

Stor klem fra Frøydis

EO

Til Minne om Arne Kjell Røen – Chapter Trysil

akr
Det var en trist beskjed å få at vår gode turkamerat Arne Kjell har gått bort.Han fikk hjerteinfarkt og døde 13.januar i en alder av bare 68 år.Han var med fra den aller første gåturen vår og møtte trofast opp i alt slags vær. Han sa det var helse i hvert skritt og hadde alltid en god replikk og en lun humor som vi alle satte pris på.Arne Kjell var et medmenneske som så andre og fikk hver og en til å føle seg inkludert.Vi vil savne Arne Kjell i gjengen vår! Som sterkt troende var han opptatt av at mennesker skulle vise hverandre godhet og være rause med hverandre.Vi takker for gode minner og trivelige stunder sammen med et godhjertet og raust medmenneske.Vi som er igjen her håper vi fortsatt ser din kjære Anne-Karin med oss på turene våre.
Hvil i fred hos Gud og takk for alt,Arne Kjell!

Siv Broman Lyseggen

 

 

 

En vellykket livstilsendring – med Tjukkasgjengen

1

OPPSTART I TJUKKASGJENGEN

Jeg meldte meg inn Tjukkasgjengen 6.januar 2013. Min nysgjerrighet ble vekket etter å ha observert en venninne trykke ”liker” på noe som het Tjukkasgjengen på Facebook. På den tid veide jeg alt for mye og var i dårlig form, og hadde bestemt meg for en livsstilsendring. Da jeg meldte meg inn var det lenge siden det hadde vært noen turer i chapteret i Oslo Vest. Jeg tok mot til meg, foreslo tur på Facebook og møtte opp til avtalt sted foran hovedinngangen til Frognerbadet i Oslo. I begynnelsen gikk jeg noen ganger alene, andre ganger sammen med 1-2 personer. Hele tiden fortsatte jeg å invitere til turer, samt rapportere fra turen med bilder, vitsetegninger og humor.

10

MINE TJUKKASVENNER I CHAPTER OSLO VEST -FROGNERPARKEN

Min samboer Kari begynte også å gå med en gang i uken, slik at jeg skulle gå minst mulig alene. Noen av de som hadde vært med i chapteret siden starten dukket opp igjen, nye kom til og sakte men sikkert ble vi en liten gruppe som jevnlig møttes til tur på mandager og onsdager. Vinteren januar/februar 2013 var noe av det kaldeste som har vært i Oslo på lang tid og snømengden var enorm, og vi imponerte stort med å stille til hver eneste tur hele vinteren igjennom uansett hvor kaldt det var og hvor mye snø som lavet ned. Jeg var stolt av meg selv og av alle som gikk! Gradvis ble formen min bedre, og vekten ble mindre. Jeg fikk også hjelp til livsstilsendringen på Grethe Rode kurs. Også der var det trening.

Noen av oss deltok på det første landstreffet for Tjukkasgjengen i april 2013, og etter det fikk jeg ytterligere pågangsmot,

7

CHAPTER OSLO VEST PÅ LANDSTREFF

og vi utvidet antall turer til 3 pr uke. Turene er mellom 5 og 7 km lange. Det er flotte omgivelser vi går i rundt Frognerparken, og vi får brukt mye av kroppen selv om terrenget har mye asfalt og grusveier. I gruppen er vi i dag rundt 180 medlemmer, men som i mange andre chaptere er de fleste «observatører». Vi er en kjerne på rundt 15 personer som går fast på turer, fordelt på de ulike dagene og ulike uker. Som oftest er vi mellom 5 og 8 på tur, et par ganger har vi vært noe over 20, men det hører med til sjeldenhetene.

Gruppen viser et tverrsnitt av Oslos befolkning og har deltakere fra hele Oslo. Her er det plass til alle, så lenge den enkelte tar ansvar for egen helse. Vi har også sosiale aktiviteter som julebord, pizzakveld med mer.

I 2014 reiste 14 stykker på en flott tur til København med båt frem og tilbake, og med en overnatting i København hvor vi traff den herlige Flæskestegsbanden, anført av Johnny Hafnov og Erik Olsen. De var et utmerket vertskap.

8

KLAR TIL TJUKKASTUR I PUSHERSTREET I CHRISTIANIA

Det var stor glede da vi fikk vester fra Mossegjengen etter landstreffet i 2013, senere har vi fått påfyll av vester flere ganger. Jeg personlig tar trikken med vesten på når jeg skal til Frognerparken for å gå turer, og det fører til mange hyggelige kommentarer og blide ansikter . Vestene gir stor fellesskapsfølelse, og vi blir ofte stoppet av folk som lurer på hvem vi er, eller om de kan få være med. Og være med kan de, alle får plass – vi har ingen venteliste!

Min form har nå blitt så god at jeg i sommer gikk opp og ned på Gaustatoppen 2 ganger, i tillegg gikk jeg i løpet av sommeren over Besseggen. Året før var jeg på Prekestolen i Stavangerdistriktet.

3

OVER THE TOP – 2014

De to siste årene har jeg deltatt i Oslos Bratteste, et motbakkeløp med en stigning på 22%, over 2,7 km. Jeg er nå i god fysisk form. Vekten er redusert med over 30 kg siden januar 2013.

4

OSLOS BRATTESTE

Dette er jeg veldig fornøyd med. Turene med Tjukkasgjengen har vært et vesentlig bidrag for dette og for at vekten nå kan opprettholdes på normalnivå. Mest av alt er jeg stolt av meg selv. Dette viser at livsstilsendring er mulig! Takk til gode venner i Tjukkasgjengen og min samboer  Kari

11

HANNE & KARI

Hilsen

Hanne Hermansen

Chapter Oslo Vest-Frognerparken

EO

Niels fra chapter Bergen og hans opplevelser med Tjukkasgjengen

niels

LIV OG GLEDE
Når jeg ser tilbake på året som gikk er det en rekke hendelse som trer frem som utrolig. Jeg hadde akkurat kommet meg opp av sofaen og kommet i gang med å gå turer sammen med en hyggelig gjeng. Tre ganger i uken møttes vi, mandag, onsdag og fredag. Ganglaget har blitt bedre og bedre. Været har variert, men sakte og sikkert har bakkene blitt mindre bratte. Speilet viser mere glede enn før. Hyggelige sammenkomster over en kopp te eller kaffe og litt varm sjokolade har åpnet hjertet til de flere. Jeg trodde ikke det var mulig å føle en slik glede i min alder. Jeg trodde heller ikke det var mulig å finne så mange gode mennesker. Gjennom et langt liv har opplevelsene strømmet på. Jeg har reist mange ganger rundt joden og besøkt 54 land og minst 245 steder og byer. Dette til tross har livet med turgjengen gitt meg opplevelser jeg ikke trodde var mulig.

GODT NYTTÅR TIL ALLE I TJUKKASVERDEN – Hilsen Niels

EO

Nyttårsrapport fra Chapter Halmstad

halmstad

Her kommer en liten årsrapport fra året 2016 for oss Halmstadtjukkaser. Året 2016 startet vi opp med turene våre den 4. Januar. På årets første tur var vi 19 stk. ute på tur, flott start på året det. Og endelig kom vi over 20 stk. den 3 okt. da var vi 21 stk. ute på tur, og den 10 oct. ble vi 22. Vi håpet på å nå 20 tallet lenge, så det var toppers når det endelig skjedde. Ellers var vi mange ganger fra 15 til 19 stk ute på tur. Vi har vært 1816 stk. ute på tur igjennom året 2016 fordelt på 156 turer. Dette blir et snitt på 11.6 stk på turene våre gjennom 2016. Så ambisjonene våre med å klare tosifret i snitt, det klarte vi. Meget bra alle sammen. Av våre 156 turer har 11 vært månedens tur. Dette har blitt en INNERTIER, det har vært mange med på disse turene hver gang. Det har vært noen flotte turer, med gode samtaler og masse hygge, og så har vi kost oss med gode bakevare og kaffe. . Tusen takk til Månedens tur sjefen Anne for disse flotte turene, og til Janne som baker noe godt hver gang, og det er ikke noe problem å få fortært dette, he he. Vi har vært 4 faste mentorer dette året som har tatt seg av turene våre. Det er Anne, Janne, Ivar og meg selv, og vi kan vel ikke klage på jobben vi har gjort, syns vi har vært flinke jeg. Og vi må selvfølgelig ikke glemme den viktig oppgaven som klokkesjefene Ivar og Lillian har. De får oss ut på tur til riktig tid på hver tur vi har gått, meget bra jobba begge to. Lillian har jo også hatt ansvaret for noen turer i det året som har gått, tusen takk Lillian. Takk for nok et fabelaktig tjukkasår her på Halmstad. Det har vært et flott år med mange fine turer og sosiale sammenkomster. Tusen takk for at dere stiller opp til tur gang på gang, det er jo dette som holder oss i gang. Vi håper at det er mange som vil være med oss i 2017 også. Flotte turer og sosiale sammenkomster er vel noe alle trenger. Så møt opp til tur den 2. januar, da starter vi opp igjen. Takk takk for året 2016. Og så er det bare å se frem til masse flotte turer i 2017.  GODT NYTT ÅR

Hilsen TjukkasPer

EO

TG Junior og snekker Andersen i Brumunddal

Julefesten til Tjukkasgjengen ble en vakker kveld for små og store . Et fantastisk skue når lystoget med cirka 120 stk .gikk til Prøysens verden . Rørende å se barna med sine lykter som grugledet seg til å møte julenissen , det var jo også litt skummelt . Og for noen fantastiske barn . De gikk Tjukkasturen med et stort smil og var veeeldig spente . Jeg er imponert og rørt . ❤️Og takk til Trude og gjengen som inviterte oss nok en gang på Julenissen og snekker Andersen . Dere er dyktige . Håper dette blir en tradisjon . Og takk til Vibeke og Joakim som stadig hjelper meg når jeg finner på noen » sprell » . Dere er gull hvert ❤️ Takk også til Røde Kors Brumunddal hjelpekorps som hadde med akuttbil og sykepleier i tilfelle Tjukkasene fant på noe 😉 Og takk til Eurospar og Kiwi som sponset julenissen med gotteri da han hadde godt tom for penger . TUSEN TAKK for en vakker opplevelse langt inne i skogen ☺️🎅🏻🎄

15174651_10154012440250911_72042233_n

15094244_636911523179623_6664370658374881207_n

15230702_10154577790460985_6127339993870082759_n

Klem fra Frøydis

EO

Dramatikk på Tjukkastur i Puerto Rico

puerto m navn

Video – Bodil Einang   –    Fra Redningsaksjonen

Så «måtte» dagen komme da vi fikk vår første alvorlige skade. Dette var en persjon som så gjerne ville ta noen fine bilder, og tråkket feil.

Dette medførte i et kraftig overtråkk som mest sannsynlig endte med brudd i ankelen. Denne persjonen var utrolig tapper og beholdt roen selv om vi var langt inne i fjella.

Når vi er ca 70 stk som går i rekke tar det litt tid før jeg som siste man kommer frem til fronten av gruppen, der uhellet hadde skjedd, og kan se at Bodil Einang er i full gang med å ringe redningstjenesten og får hjelp av noe andre med å finne vår posisjon inne på fjellet ved hjelp av GPS slik at vi hadde et punkt å fortelle redningstjenesten om hvor vi var. Det å kunne beholde roen, snakke i telefonen og sammtidig tenke rasjonelt er en gave som vi er veldig takknemlig vi har med oss i Tjukkasgjengen. Tusen takk til dere.

Når denne hendelsen inntreffer får en annen deltager problemer med hva som nettop skjedde med persjonen tidligere, og nestes svimer av, men kommer seg igjen etter litt vann og avslapping.

Vi hadde ikke gått langt før vi fikk et nytt tilfelle med en som fikk problem, og bergingsbil ble på nytt rekvirert inn i fjella, og fikk transportert vedkommende ned på sykehus.

Dette blei en dramatisk tur med tre sykebiler/bergingsbiler og et helikopter for å redde ut våre venner i en vanskelig situasjon.

Det var mange som bidro til at vi løste denne situasjonen på best mulig måte, tusen tak

Dette må vi selvfølgelig ta lærdom av til neste tur, og jeg kommer med litt info om hva vi alle bør tenke på når vi går på tur, og gi en tilbakemelding om hvordan det har gått for de som havnet på sykehus.

Tusen takk for veldig fin innsats.

Hilsen Roger Heggem

EO

Tidsklemma !

tidsklemma

Det er nok mange som kjenner seg igjen, i dette brevet fra et Tjukkasmedlem

Tidsklemma!

Hva gjør man når man havner i den berømte tidsklemma? Når det man en gang syntes var fantastisk morsomt blir et ork, jo da er det på tide å ta en skritt til siden og puste litt i bakken.

Hva er det med oss som må si JA til alt, som kommer med lange unnskyldninger når vi må si nei og som gjerne skal ha med oss alt.

Det er lov å si nei, det er en menneskerett å si nei. Og vi må bli flinkere til det. Si ja til oss selv. Vi liker å si; «Nei, vettu hva jeg har ikke tid til det jeg. Hele uka er full alt og i helgen skal jeg….. « bla bla bla. Jeg kjenner meg igjen, og det er en realitet at jeg faktisk må begynne å si NEI. Jeg gjorde det her om dagen, forresten. Men hadde dårlig samvittighet i 3 dager etterpå. Jeg må øve faktisk. Øvelse gjør mester, også her J

Jeg kan aldri huske at mamma og pappa var i den klemma. De rakk alt de, var alltid hjemme, lagde hjemmelaget middag fra bunnen av, hjalp oss med lekser og så på barnetv sammen med oss. Eller er det sånn at vi bare husker deg positive? Nei, jeg trur ikke det. Trur bare de prioriterte ting litt annerledes. De var ikke på alle håndballtreninger, trente ikke på treningssenter eller engasjerte seg i FAU eller forskjellige styrer alt etter hva vi var med på av fritidsaktiviteter.

Jeg for min del har valgt å engasjere meg i flere ting, følge opp ungene med håndballen ved å være med i foreldregrupper, styrer osv. Det er jeg glad for nå. Nå når de har gitt seg så sitter vi igjen med fantastiske minner alle sammen.  I tillegg har jeg en egen interesse i det å gå sammen med fantastiske venner, så jeg engasjerer meg litt der også. Ungene og jeg et hus som ikke akkurat steller seg selv, jeg har en jobb som krever sitt, en mor og en bror som jeg snart skal begynne å bruke litt mer tid på – jeg skal bare…….. Og sist men ikke minst så har jeg en kjæreste som jeg gjerne vil være sammen med 24/7. Så det sier seg selv at 24 timer i døgnet og 7 dager i uken blir hektisk og tiden for knapp.

Det er nå jeg må begynne å si nei, kommer meg ut av denne tidsklemma… Men hva skal jeg si nei til da? Når alt jeg er med på faktisk er morsomt, og det gir meg masse i form av opplevelser og venner.  Ja, jeg er i en form for tidsklemme, og jeg stresser rundt for å rekke alt jeg synes er så morsomt å være en del av. Men jeg blir sliten. Selv om det meste av det man er med på er gøy og givende så blir man faktisk sliten.

Vi må leve i nuet, sier vi hele tiden. Jeg synes jeg gjør det jeg. Jeg sløser ikke bort mange timene på annet enn å gjøre ting som er gøy, men som allikevel gjør at jeg havner i denne klemma. Bortsett fra å sove da. Men den er jo så kort den natta. Har ikke før lagt hodet på puta før jeg må opp igjen. Det føles i hvertfall sånn. Men da slapper jeg vel av da J

Jeg synes vi alle skal ta et skritt tilbake og kjenne på hva vi er med på som faktisk gir oss energi, at de vi velger å omgi oss med gir oss energi og ikke bare tapper oss. Vi må unngå å havne i klemma eller gå på veggen, vi derfor må vi begynne å si nei til noe, og si ja til oss selv! Jeg tenker at jeg skal begynne å tenke på at jeg bør begynne å øve meg på det nå. Skal bare………. først 😉

 

 

Tjukkaslogon`s mor – Mona.

A-NYESTE-LOGO

Alle har sett den – alle kjenner`n – men hvor kommer den i fra ?

Her er Tjukkaslogo`n mor – Mona Solum.

 Mona er en blid og sosial Tjukkas som har vært medlem av Tjukkasgjengen helt i fra starten.

Mona kjører Harley

Mona startet Ide Reklame i 2000 i Kongensgate i Moss. Flyttet til Årvold industriområde i 2006. Er utdannet innen design/Reklame og jobber med alt innen logodesign, dekordesign,bildekor og skilt. Logoen til Tjukkasgjengen ble laget da det ble etterlyst her på fb om noen kunne tenke seg å lage en type logo. Tanken bak logoen var å lage en litt humoristisk og glad illustrasjon som skulle brukes på vestene. Jeg vant nå denne konkurransen, og det er kjempemorsomt å se at logoen har blitt brukt på både bilder og Tv i både inn og utland. Siden Tjukkasgjengen har blitt så populært som det har blitt har jeg rett som det er tenkt at jeg skulle lagt litt mer tid og tanker bak designet, men sånn ble den, og sånn må den jo bare fortsette å være Kjenner jo litt stolthet når jeg ser den overalt likevel .

EO

På Tjukkastur med Hilde og Brit til USA

Park inn

Vi startet turen til Florida 7 mars med overnatting på….. PARK INN RADISSON. Et flott rom forøvrig.

vwnter på fly

Vi dro 8 mars kvinnedagen til Florida Orlando. Vi leide en GROM BIL der og kjørte til Key Largo. En fantastisk tur på ca 7 timer. Dette er begynnelsen av Key west øyene. Tjukkasvestene ble med oss, for vi må jo ut å GÅ GÅ GÅ…tjukkasrunde NÅ NÅ NÅ . 

E hmming

 Onsdag 11 mars kjørte vi ut til Key west med «west». En flott kjøretur utover på øyene i ca 2 timer. 32 grader og sol fra skyfri himmel. Vi startet turen med å gå for å finne huset til Ernest Hemingway. Da var vi svette altså, vi gikk og gikk spurte mange om veien. Og det var alltid 2 blocks til venstre og 4 blocks til høyre. Hvor F… er det huset ????? Vi er nå ganske kjent rundt det huset. 

Tjukkasdame

Utenfor huset til Ernest traff vi en dame som heter Ali Reilly. Vi måtte noe og drikke da hun lurte på hvorfor vi hadde sånne gule vester. Vi fortalte villig om alt om tjukkasene. Hun sitter og holder tjukkasvesten på bilde.Hun syntes at dette var et fantastisk opplegg og lurte på om det var en tg i Boston. Hun vil gjerne bli medlem! HURRRAAAAA…og kanskje dra igang et eget chapter. 

skilt

Derfra gikk ferden videre til The Light House. Snakk om å bli svett! Brit og jeg klatret helt til topps og ble belønnet med en fantastisk utsikt. Vi gikk også ned igjen svett svett svett. Deretter gikk turen rett til beachen, Fort Zachary Taylor Historic State Park Beach. Det bar rett til havs og etterpå måtte vi jo forevige oss foran det berømte skiltet. Der ble vi observert av flere. Dette må forklares. Vi bestillte taxi men den kom ikke. Flere hadde snakket om oss, et ektepar forbarmet seg over oss og tilbød oss skyss tilbake til vår bil. Fantastiske mennesker her.  Da fikk vi sightseeing rundt hele Key west. Nå er det hjem på det deilige hotellet – Key Largo HILTON resort å slappe av …..

strand

Hilsen Hilde & Brit – fra chapter Tolvsrød

EO

 

DET STARTET MED EN FØLELSE sier Toni Thøgersen

DET STARTET MED EN FØLELSE …

– En sommerkveld på vei hjem etter endt tur med Tjukkasgjengen chapter Moss kom den
gode følelsen. En følelse jeg ikke hadde kjent på en stund, og som var så overveldende at
jeg nesten stoppet der jeg gikk i mine egne tanker. Dette er for godt til ikke å deles med
andre, tenkte jeg, og vips, så kom bokidéen som lyn fra klar himmel. BOK! Nei, for all del,
DEN var for drøy!
Har du noen gang hatt diskusjoner med deg selv? Akkurat som om du er to personer hvor
den ene argumenterer for og den andre imot? Slik var det for meg. Den ene stemmen sa, du
skal gjøre det. Den andre sa, det tør jeg ikke. Jeg forkastet det hele, men «stemmen» ga seg
ikke.1

Til slutt måtte jeg lytte til den. For meg er det slik at når noe ikke slipper taket, så er det
en beskjed.
En annen ting som også er viktig for meg er dette med og ikke svikte seg selv. Ofte lever vi
godt innenfor comfortsonen og er så redde for å gjøre feil. Så velger man å ikke gjøre det, og
angrer i etterkant på at en ikke tok sjansen. Jeg antar det er flere som har kjent på den følelsen
i løpet av livet. Men det er bedre å angre på noe en har gjort enn noe man ikke har
gjort. Jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre prosjektet.
Jeg lagde et lite utkast av hvilke tanker jeg hadde, og presenterte det for Jan Ellefsen. Han
hadde allerede timeplanen full, og ønsket ikke å delta i prosjektet.

2
Derfor startet jeg på Facebook med å gå igjennom en del chaptere fra nord til sør, fra øst til
vest og utenlands. Jeg trålte side opp og side ned etter gode bilder, humor, tegnestriper,
hygge og sterke historier. Jeg lukte ut det jeg likte. Jeg skrev henvendelser til mange ildsjeler
og andre jeg fant på veien. Noen fikk jeg svar fra, andre har jeg fremdeles ikke hørt noe i fra.
Etter hvert som svarene uteble begynte jeg å ringe og slå av en prat. Det ble noen personlige
intervjuer og noen telefonintervjuer. Noen skrev ned historiene sine selv og sendte de til
meg. Det synes jeg var fint, for da fikk jeg noe av det uttrykket jeg ønsket om mangfoldet i
menneskene.
For å få tilgang til avisartiklene, tok jeg kontakt med avisredaksjoner over hele landet. Selv
Jonas Gahr Støre ble spurt om han hadde noe å bidra med … Han huket jeg tak i på landstreffet,
hvor han var leid inn for å holde et foredrag. Men han er også en opptatt mann …
Per Fugelli hadde heller ikke kapasitet.

3
Å finne eiere til, og ikke minst personer på de godt over 400 bildene som boken inneholder
var en enorm jobb. Alt måtte godkjennes. Heldigvis fikk jeg mye hjelp av ildsjelene som
sjekket med sine grupper. Det var kun et par stykker som ikke ville være med på et gruppebilde.
De ble redigert bort. Ellers var alle velvillige.
Mange bilder har jeg fått av tjukkasvenner og en del av bildene har jeg selv tatt. Noen bilder
og tegnestriper er kjøpt. Disses eiere fant jeg via Google. Helt til USA har jeg vært og
handlet. Moss Avis har vært veldig rause og gitt meg sine bilder og artikler.
Målet – det ferdige produkt så jeg helt klart for meg – men ikke veien frem.
Mange kom med gode forslag til hvordan jeg skulle starte arbeidet, men det eneste som
fungerte var å begynne på side 1, så ta side 2, side 3, osv … Sporadisk satte jeg inn det jeg
følte der og da.

4Etter hvert begynte boken å ta form «av seg selv». Hver gang jeg forsøkte
med en plan, fikk jeg det ikke til å fungere. Mens de gangene jeg hadde tillit til at veien blir til
mens du går, falt alt på plass. Det var en magisk opplevelse!
Når boken var nesten ferdig hadde jeg sett meg blind på den. I siste innspurt fikk jeg hjelp av
Anita Tørmoen og søsteren min Bente til å gjøre de siste synsinger og endringer. Da falt de
siste brikker på plass. (Det var ikke mange av bokens 178 sider som byttet plass). En venn
hjalp meg med refleksfargen på vestene. Den var ikke lett å få gul på trykk (den blei nemlig
grønn!) Korrektur og språkvask tok profesjonelle seg av. Ellers gjorde jeg bildene ferdig for
trykk og laget hele boken selv. Forlaget fikk en ferdig satt bok, klar til å sende til trykkeriet.
Som grafisk designer trengte jeg ingen økonomi, kun tid for å skape dette. Takket være min
familie ble boken trykket.

5
Engelsk versjon
Jeg visste tidlig at boken skulle oversettes til engelsk, så det var ikke noe å vente med. Nå
finnes det også et lite opplag av den engelske versjonen som bærer navnet «The Fatty
Gang». En del av de engelske bøkene er sendt som gaver til mennesker jeg har møtt på
mine reiser rundt om i verden. Hele 10 land har mottatt boken sammen med en tjukkasvest.
Boken skal fungere som en «stafettpinne», det vil si, den skal ikke havne i en hylle eller en
skuff men gis videre til en venn når den er lest. Vesten følger boken inntil det er noen som
ønsker å starte en tjukkasgruppe. Da har vesten fått en eier som vil bidra til å spre det gode
budskapet boken handler om. Så nå lever boken sitt eget liv, og det blir spennende å se om
det kan bli flere aktive tjukkasgrupper andre steder på kloden.
Takk igjen til min familie som gjorde det mulig å få denne boken trykket.

6
Hilsen
Toni Thøgersen

Tjukkasboka

EO

Chapter Leknes på tur i veledighetens tegn.

lekTakk for et flott arrangement på vår 2 årsdag. Vår første Turmarsj ble arrangert og det kom inn kr.5400,- til Aksjons håps undergruppe til kritisk syke/kreftsyke barn og ungdom i Lofoten. Takk for støtten, bidrag til baking, kaffekoking og mest av alt førr at dåkker ble med å gå tur, samt støttet vår viktige aksjon. Tjukkasgjengen e en gratis lavterskeltrimgruppelek2, så alt av inntekter går uavkortet til aksjonen (forutenom noe utgifter til Turmarsjforbundet til stemplinger). Takk til dere alle som har vært med på turene våre i løpet av disse 2 årene. Vi har gått trofast 2 ukentlige turer hver mandag og onsdag. Ingen turer har vært avlyst så langt og vi går hver uke gjennom hele året. Nå går vi mot den lyse årstiden og vi gleder oss alle til fortsettelsen. Ønsker gamle og nye medlemmer hjertelig velkommen med på fremtidige turer og arrangement.

 

EO

 

 

 

 

 

Tjukkasgjengen for alle – av Torill Ingeborg Nybrott

 

På en av våre turer ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg vil formidle til dere alle. Det handler om hvem vi er og om motivasjon.

”Tjukkasgjengen er for alle”, sier vi. Ja, det er riktig. Alle er velkomne til å være med uansett om du ” .. er tynn, rund, tusler eller triller spiller, ingen trille bare kom”som vi synger i tjukkas-sangen vår!

Vi er en herlig gjeng ulike mennesker med ulike behov. Noen bærer motivasjonen naturlig inne i seg selv og har en egen motor. Andre får bensin på bålet av oppmuntring mot et konkret mål og andre kjenner gleden ved å ha noen å gå sammen med. Vi har også en gruppe mennesker som gjerne vil, men av ulike årsaker synes det blir vanskelig å gjennomføre faste turer.

Hvert enkelt menneske har ansvar for å møte opp og bli med, og vi forsøker å motivere til det ved å invitere til turer, vise bilder og fortelle om opplevelsene vi har hatt langs løypa vår og ellers.

Vi er forskjellige. Det er flott og noen ganger utfordrende. Vi som ildsjeler har drøftet hvordan vi best kan legge til rette for og motivere mennesker med ulike behov for å bli med oss å gå. Hvert enkelt menneske har ansvaret for å sette grenser for egen aktivitet. Men i vår gjeng er vi flinke til å spørre om det går bra og viser omsorg og lojalitet med den som blir med om dagen er dårlig og danner ”baktropp” som vi kaller det hos oss.

Her har vi et viktig poeng.

Vi blir imponert av våre medlemmer som går langt og lenger enn langt i kilometer. Og det skal vi være! Vi skal glede oss med hverandre i fremgang og store prestasjoner og motivere og rose slike prestasjoner. Alle startet et sted og kjenner sterk mestringsmotivasjon i å gjøre noe de ikke trodde var mulig. Den følelsen er sterkt motiverende og jeg har kjent på den selv. Men vi må ikke glemme oss som er i andre enden av aktivitetsskalaen.

Tenk hvor imponerende det er at mennesker går over dørstokkmila si hver dag! Den mila er veldig tung for veldig mange. Denne mila er ikke synlig på FB-vegg og vi synes kanskje ikke den er ”verdt noe”. Men det er en STOR prestasjon! Jeg blir veldig beveget over alle de i vår gjeng som har vært akkurat der og er der Innimellom. Meg inkludert. Jeg heier på dere og vil gjøre det jeg kan for å motivere deg med ut. En dag er det jeg som trenger deg. Du er viktig og din mil teller!

Til slutt vil jeg legge til at vi tilpasser tempo og lengde og ingen skal gå alene. Turene er sosiale og gir rom for tanker om noen vil dele. Likevel har vi oppmuntret til å forsøke å være positive og støtte hverandre samt være løsningsorienterte for utfordringer som måtte dukke opp. Der er vi som ildsjeler avhengige av at dere melder fra! Hvis du er redd for å ”presse deg selv” til å klare mer enn du kan fordi du ikke vil være til bry. Send meg en sms eller melding, så finner vi en løsning på det.
Takk til Anne Lise som gjorde meg oppmerksom på temaet og motiverte meg til å skrive dette til dere.

Tjukkasklem fra Toril

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EO

Bjørn-Erik og Tommy promoterer Tjukkasgjengen

tommyTjukkasgjengen Nittedal hadde stand på Multisportmessa som ble arrangert for første gang lørdag 10 januar. Vi møtte opp med godt humør og pågangsmot, det er mer enn vi kan si om værgudene som lot vinteren komme denne lørdagen, noe som var en medvirkende årsak til at messa ble dårlig besøkt.

Det var flere stands og vi fikk god mulighet og besøke og se hva de hadde og tilby, det var stands fra bla Skjetten svømmeklubb der de lovet at til og med den svømmende skiftenøkkelen (undertegnede) kunne klare å holde seg flytende med de rette bevegelsene.  Arendal triathon som mente at vi i Tjukkasgjengen burde prøve oss på sprint øvelsen dvs  400 m svømming, 10 km sykling og  2,5 km løping. Og ett forholdsvis nytt tilbud i Norge ble presentert nemlig BootCamp Fit der man opplever trening i friluft eller i en uoppvarmet låve. Mange forskjellige øvelser som inneholder bla traktor dekk, slegge osv.

tommy 1Tommy Beck var den som tok mest ansvar av oss og delte ut brosyrer og fortalte i stor stil om tjukkasgjengen, så vi håper at dette vil medføre at flere chaptere vil få flere medlemmer, men det skal sies at mange av de som var på messa drev med trirathlon.

Fire foredrag fikk vi også med oss. En tekniker som ikke dukket opp og låste opp rommet med det tekniske utstyret gjorde at foredragene ble noe improvisert. Men i beste pionerånd løste det meste seg med en pc skjerm og at foredragsholderne snakket høyre enn de til vanlig gjør. Vi fikk høre Allan Hovda fortelle om hans vei til seier i xtreme Triathlon 2014, Forfatteren (sofagris som han kaller seg selv) Fred Arthur Asdal fortelle om hvordan han kom seg opp fra sofaen til triathlon bla.

Ønsker alle en god tur hilsen

Bjørn-Erik Hansen

EO