Historien om restart av chapter Sognsvann

Høsten 2018 fikk jeg opp noe på Facebook: Landstreff med Tjukkasgjengen i Sarpsborg, 14.-16. september.

Det så fristende ut med en helg på hotell, foredrag (bare menn!), tur, middager og dans. Jeg kjente ingen, men meldte meg på og møtte 123 hyggelige mennesker, eller Tjukkaser som de kalles.

Jeg hadde en kjempefin helg og ble veldig inspirert. Jeg tenkte at dette var midt i blinken. Turgrupper: gratis, sosialt, gøy og for alle. Et enkelt konsept. Jeg ønsket meg turvenner, da jeg ikke syntes det var så gøy å gå tur alene. Men chapteret i nærheten av der jeg bor, lå nede. (Chapter Sognsvann.)

Ni dager etter landstreffet, 25. september 2018 var det en artikkel i Nordre Aker Budstikke, hvor folk ble invitert med på tur.

https://nab.no/sport/tjukkasgjengen-oppe-og-gar-i-nordre-aker/19.17432 

Torsdag 27. september restartet vi chapter Sognsvann og siden da har det møtt opp folk HVER ENESTE uke! Det er nå gått 2,5 år og det har blitt 130 turer. I 2020 var det 53 turer med 485 på tur. Chapter Sognsvann er chapteret som ikke tar ferie!

Den første tiden hang vi opp plakater på butikker i nærmiljøet og på Sognsvann. Vi har deltatt på Bydelsdag i Nordre Aker Bydel, Friluftslivets dag og på Frisklivssentralen. Vi har invitert naboer og venner. Nordre Aker Budstikke har skrevet om oss flere ganger. Avisen Vårt Oslo og Nordberg menighetsblad har også hatt artikler om oss. Frank fra Tjukkasgjengens styre har også laget to små filmer om oss.

Nå er vi gjennomsnittlig ni personer på hver tur, og nye kommer stadig til. Sist torsdag, 18. mars 2021 var vi 16. Turene betyr mye for mange. Jeg – og mange med meg – hadde aldri kommet oss ut på tur torsdager klokka 18, hvis vi ikke visste at det sto en gjeng og ventet.

Mange sier at det betyr mye at det er en fast tur hver uke. En sa: «Jeg hadde daua hvis det ikke hadde vært for Tjukkasgjengen». Mange har takket for dette tilbudet. Det er enkelt, det er gratis, det er bare å møte opp.

Flere ganger har vi også vært på Pub Union på Kringsjå etter turen. Vi har feiret bursdager og vi har hatt besøk av Tjukkaser fra andre chaptre, blant annet chapter Nittedal. Og en torsdag rett før jul 2020, dukket plutselig ordføreren i Oslo opp, Marianne Borgen. Det var en stor overraskelse at jeg, som ildsjel i chapter Sognsvann, fikk en av Oslo kommunes hverdagshelt-priser. Jeg ble meget overrasket, stolt og rørt!

Det hadde ikke blitt noen pris hvis ikke Tjukkaser hadde møtt opp hver eneste torsdag klokka 18!

https://nab.no/nyheter/ifolge-ordforeren-er-hun-er-en-ekte-hverdagshelt/19.22620

Vi inviterte ordfører Marianne med oss i mai 2019, og Marianne Borgen synes også Tjukkasgjengen er et meget bra konsept!

https://nab.no/nyheter/tjukkasgjengen-inviterte-ordforeren-med-pa-tur/19.18814

Våre turer går rundt Sognsvann hver torsdag klokka 18. Det er en tur på 3,2 kilometer. Det er vakkert rundt vannet – i alle årstider. Flere i chapteret har fått nye venner. Det har vært svært viktig i koronatiden hvor mesteparten har vært nedstengt i Oslo.

Og ja, jeg har fått turvenner – i massevis.

Hilsen fra Wonja Pettersen, chapter Sognsvann

EO

Chapter Brumunddal på konsert i naturen

Det ble en flott konsert på Bjørgeberget. Fantastisk at orkesteret gjør dette for befolkningen helt gratis. Tusen takk til Brumunddal BRASS! 💐👏👏

Kari, Randi, Ivar og jeg gikk fra Dalbyveien. Flott og myk sti helt til topps. Anbefales!

Takk for en kjempekoselig ettermiddag! 😊

Hilsen Frøydis

EO

Chapter Oslo – Sognsvann

Tjukkasgjengen på tur.

Hver torsdag klokka 18.00 samles de ved bommen på Sognsvann. De skal gå rundt vannet. De er Tjukkasgjengen Chapter Sognsvann.

– Det er gratis, det er sosialt, det er gøy. Og det er bare å møte opp, sier Wonja Pettersen.

Det hele startet for sju år siden. Da var det en kar i Moss som begynte å jogge fordi han var i elendig fysisk form og ville ned noen kilo. Men det ble for mye. Han holdt på dø av anstrengelsene. Så begynte han å gå i stedet. Fikk med seg noen naboer som kalte seg «Tjukkasgjengen», nærmest som en selvironisk spøk.

I dag er det 365 Tjukkasgjenger i Norge og i ni andre land. De har 35.000 medlemmer på Facebook, selv om det neppe er like mange som er aktive turgåere ukentlig. Og de har to deltidsansatte, en i Moss og en i København.

Hver avdeling har egen Facebook-gruppe hvor man avtaler tid og sted for turer. Tjukkasgjengen har også en egen nettside og blogg. Tjukkasgjengen får statsmidler til drift gjennom Miljødirektoratet, men er også sponset av blant annet Helsedirektoratet.

Wonja Pettersen er pådriver for den lokale Tjukkasgjengen, Sognsvann. Hun sender ut en påminnelse til deltagerne før hver torsdagskveld.

Det er en kald og mørk torsdagskveld ved Sognsvann, årets kaldeste så langt. Parkeringsplassen er full. Det kryr av små og store skiløpere som skal på trening eller på tur. Og midt blant dem – åtte damer med gule vester: «Tjukkasgjengen» og «Helsedirektoratet» lyser i mørket. De er en tur- og trimgruppe med lav terskel for å bli med.

– Vi går en runde rundt Sognsvann. Tre og en halv kilometer. Og det er det. Vi går raskere nå enn da vi startet i september i fjor. Noen går fortere enn de andre, så vi går ikke helt i flokk, forteller Wonja.

– Vi trenger å gå! Dessuten er det sosialt. Og jeg er en glad person som liker å gå. Alltid. Hver torsdag året rundt, legger hun til.

I kveld er de åtte stykker. Men de har vært opp til 20 deltagere, forteller Wonja. Hun har med seg en kollega, Sodabeh fra Iran, som er ny, og som er imponert over hvordan nordmenn bruker naturen.

Den slankeste av gjengen er syltynne Ann:
– Jeg er med for å vise hva som er målet, sier hun.

Hvorfor går ikke de på ski?
– Østfoldinger går ikke på ski, vet du, sier Wonja, før hun tar seg i det:
– Det er sikkert mange i gjengen som går på ski også.

Når rundturen er over, tar hun bilde av gruppen og sender det til de andre i gjengen og skriver hvor
mange de var denne gangen.
– Så kan det hende at vi går på puben Union under Kiwi på Kringsjå etterpå, for å ta en kopp kaffe og prate litt. Men det behøver du kanskje ikke skrive i menighetsbladet, foreslår Wonja.

Sakset fra Menighetsbladet i Nordberg: Gunnar Grøndahl

EO

Tjukkasfylkestreff i Østfold

Frank Skjærbekk besøkte Chapter Borgenhaugen.

Onsdag 28. november 2018 ble det arrangert fylkestreff i Sarpsborg. Vi hadde leid China House på Borgenhaugen. 27 Tjukkaser var tilstede for å høre organisasjonssekretær Frank Skjærbekk fortelle om TGs historie og veien videre for. Frank holdt et flott foredrag på over en time. Det var kommet Tjukkaser fra Spydeberg, Borgenhaugen, Rygge og Moss, samt et par gjestetjukkaser fra Oslo Sognsvann.

Fra Tjukkasstyret var i også Kristine og Aina Iren til stede.
Etter foredraget ble vi servert en deilig buffet med kinesisk mat. Det virket som alle var fornøyd med maten, som for øvrig var kjempegod.

Tusen takk alle sammen for en fin kveld!

Hilsen John Gundersen, Chapter Borgenhaugen

EO

Frank besøkte chapter Ålesund

I går hadde Tjukkasgjengen i Ålesund besøk av Frank Skjærbekk som er organisasjonssekretær i Tjukkasgjengen sentralt.

Frank og jeg var tidlig på dagen på besøk i NRK Møre og Romsdal, der vi fikk snakka om Tjukkasgjengen – og tro det eller ei, NRK reporteren likte oss Tjukkaser så godt at han lovte å stille på Tjukkastur.

På kvelden var vi rundt 30 personer på Teaterfabrikken, hvor vi fikk servert nydelig brennsnut.

Frank fortalte om Tjukkasgjengens fødsel i 2012, om hvordan Jan Ellefsen ble Tjukkasgjengens far. Vi fikk ingen opplysning om Jan betaler sitt barnebidrag, men uansett så er han en ansvarsfull og god pappa…

ÅST Ålesund og Sunnmøre Turistforening ble representert av daglig leder Linda Flem, som orienterte om Turistforeningens grupper, turer, hytter og aktiviteter,

og Ingvill Holmen som er Folkehelsekoordinator i Ålesund kommune hadde et innlegg om fysisk aktivitet som helsebringende tiltak.

En fin dag og kveld i Norges fineste by. Takk for at jeg fikk være til stede! Vi ser frem til flere besøk av Frank & co fra Tjukkasgjengen sentralt.

Hilsen Edel Baardseth

EO

Tjukkastreff for Hedmark-Tjukkaser

Tjukkasene ble hentet med buss

Vi ble invitert av Tjukkasgjengen til felles tur for chapterne Stange, Hamar, Smeby/Solvang/Børstad, Brumunddal og Moelv, og i dag gikk turen gikk med buss til Skogmuseet i Elverum. Det var bra oppmøte, så vi ble 46 herlige og blide Tjukkaser på tur. Vi gikk først en liten Tjukkastur langs Glomma i herlig kjølig vinterluft.

På Tjukkastur

Flotte Tjukkaser

Så gikk vi inn på Forstmann for et lite foredrag om Tjukkasgjengens historie, litt om hvordan Tjukkasgjengen er i dag og veien videre. Foredragsholder og guide på turen ble undertegnede, da Frank Skjærbekk ble forhindret. Jeg tror ikke jeg gjorde skam på Tjukkasgjengen på noen som helst måte. 

Marita Karlsen holder foredrag om Tjukkasgjengen

Etter foredraget fikk vi nydelige elgkarbonader og tilslørte bondepiker.

En Tjukkas MÅ ha mat. 

Vi avsluttet med en quiz, og spørsmålet «hva er venushår» høstet mye latter! Flere påsto at de visste hva det var, men de torde ikke skrive det. Vel, det var ett lag som visste at det var en plante, de andre fikk i alle fall ledd godt – selv om de ikke fikk rett svar.  

Dette ble en utrolig hyggelig dag, og det var så fint å få en felles tur sammen med våre nabochaptere! Tusen hjertelig takk for en fantastisk dag i god Tjukkasånd alle sammen, og tusen takk til Tjukkasgjengen for dette flotte opplegget.

Gåtur

Hilsen Marita.

P.s. Hele styret i Tjukkasgjengen vil takke Karin Håland fra chapter Moelv og Marita Karlsen fra chapter Stange for å ta utfordringen på strak arm med å gjennomføre dette flotte fylkestreffet – for Tjukkasene i Hedmark. Tusen takk jenter!

Samtidig takker vi Hedmark Fylkeskommune for at vi kunne gjennomføre dette hyggelige treffet.

EO

Solveigs møte med Tjukkasgjengen

En STOR TAKK fra en fersk og «nyfrelst» Tjukkas! ❤ 😜

Jeg ble medlem av Tjukkasgjengen, Chapter Puerto Rico i august 2018, etter å ha blitt tipset om dere fra min datter Maria.

Som så mange andre, har mine dager de siste fem årene vært preget av å gå turer alene, og gjøre ting stort sett alene. Jeg har sittet mye i min ensomhet og kjedet meg og kjent etter – mest på det triste og litt negative. Kjent på de drastiske endringer livet har ført til, fra frisk og yrkesaktiv til livet som ufør.  Kjent på en sorg ved tapet av god helse, tapet av et sosialt nettverk og venner, som ofte følger i kjølvannet når livets arena endrer fokus.

Kommende vinter skal jeg bo på Gran Canaria, øya jeg har blitt så glad i, men hvor jeg heller ikke kjenner noen eller har venner. Det var i denne sammenhengen at min datter fortalte om Tjukkasgjengen der nede. Hun leste høyt om hvem dere er og hva gjengen styrer med. Så meldte jeg meg inn, og gleder meg til å møte opp på trimturene der nede. 🙂

Men så dukket altså dette Landstreffet 2018 opp…

Etter å ha gått mange runder med meg selv og vurdert det økonomiske ståsted litt kritisk, valgte jeg å melde meg på årets Landstreff i Sarpsborg. Men jeg var usikker på om jeg turte å dra uten å kjenne noen. Jeg dro! Og HURRA for DET! Dette ble et landstreff og en opplevelse verdt hver ei vel anvendte krone (også de «lånte» sparekonto-kroner). Og det må vel sies å være den rimeligste langweekend-tur jeg noen gang har hatt på hotell. Fullpensjon og dyktige foredragsholdere samt tidenes goodiebag inkludert!

For noen HERLIGE mennesker dere (vi) i Tjukkasgjengen er. Det er lenge siden jeg har kjent på en slik hjertevarme og inkluderende atmosfære. Her var det stor takhøyde for å «værra som en er» uansett sosialt ståsted, form eller farge.

Den usikkerhet og skepsis jeg kjente på før avreise og da jeg ankom hotellet, ble blåst bort som dugg for solen i løpet av et lite minutt! Og det allerede før jeg rakk å komme inn av hotelldøra! 😀 Noe positivt er det jaggu med disse røkerne, som ofte er å finne i samlet skravlende tropp på utsiden av ulike bygninger. Utafor hotellinnganger også, og der stod dere. Blide og flotte damer, som uten å nøle ønsket meg velkommen. 😀 Dere viste vei, fra innsjekkinga og helt opp til hotellrommet mitt. En mottakelse som er en dronning verdig (og jeg følte meg som en…).

For ei helg, og for et landstreff det ble ❤
Fantastisk god mat, og hele tre måltider servert lørdagen! Herlig frokostbuffet (savn i dag) og ALDRI måtte jeg sitte alene. 😀 Jeg må ta hatten av (og min nye, flotte tjukkasvest på) for en fantastisk flott jobb dere i arrangementskomiteen for Landstreffet 2018, har lagt ned. ALT var bra! Absolutt ALT! Og – jeg ler ennå når jeg tenker på «the ballerinas», som i beste (u)elegante stil med gule gummihansker på beina, danset seg inn i festsalen til melodien fra «Svanesjøen». For et gøyalt påfunn 😀 😀

I skrivende stund fra sofaen her hjemme, kjenner jeg meg proppfull av inspirasjon og ny energi. Har fått masse nyttig lærdom i bagasjen videre. Gode innspill, tips og råd fra fra dyktige foredragsholdere (J. Kaggestad, F. Kyvåg og Yngvar A) og fra inspirerende Tjukkaser.

Igjen, TUSEN TAKK for at dere finnes Tjukkasgjengen. Heretter er det «no excuse» for å ta turen ut alene eller sammen med noen. Og – det er da ikke lange togturen for å besøke nye venner, Tjukkas- og facebookvenner, som jeg har fått 😀 ❤

EO

Solveig drar i gang – Steg for Steg i chapter Stange

Jeg flyttet fra Bjørkelangen til Starhellinga i sommer, er 55 år, veldig overvektig, med de plager som det medfører, som blant annet leddplager, kroniske smerter og astma, er passe gæren og mye mye mer…

Jeg er av natur sosial og utadvendt, men fedme, vondter og manglende mestringsfølelse fører ofte til at jeg unngår steder med mange mennesker eller treningssentere.

Jeg innser helt klart at verken helsa eller sosialangsten blir bedre av at jeg isolerer meg, men det er så lettvint… Det er hyggelig med strikketøy og levende lys når høsten og vinteren kommer, men NÅ vil jeg ha noe mer enn det. Noe i tillegg; «Et lavterskel tilbud for fysisk aktivitet» 🙌, hvor det er helsa og det sosiale som er i fokus, ikke slanking eller prestasjoner.

Det er ikke lett å komme seg over dørstokkmila og ut til en sammensveiset gjeng med spreke folk når lungene piper, ankler brenner, knea knirker og svetten hagler,😅 men vi trenger å komme oss ut 🌲🍄 og møte hverandre.😃

Jeg har flere maraton i dørstokkmila bak meg,🥇🏆 og har lyst til å gjøre noe med det – men da sammen med noen! Jeg elsker naturen, plukke sopp og bær, og fisketurer til skogs. Da våkner sansene; lukten av mose og myr, alle grønnyansene, fargene om høsten, lyden av vind i trærne, fuglekvitter og irriterte ekorn som varsler,🐿🌲😊og sjelefreden når jeg sitter ved et tjern og følger med på duppen.🎣

Men – det er mange måneder i året, og det hadde vært så fint å ha overskudd og ork til dette når vår og sommer kommer. Da er regelmessig aktivitet gjennom hele året løsningen. Så enkelt, og så vanskelig. Derfor sa jeg ja da Marita spurte om jeg kunne tenke meg å bli leder/kontaktperson for en sånn gruppe jeg leita etter.

Om du også er lei av dørstokkmila, har begrensninger fysisk, overvekt, trenger opptrening etter sykdom/skade, og ønsker et hyggelig nettverk der du bor – BLI MED DA VEL! 🤗

Har du lyst, men har vegring/angst ? Det er du antagelig ikke alene om.
Ta kontakt med meg på telefon 41411201 eller på pm, så kan jeg komme innom og hente deg.😊

Jeg trenger DEG for å få det tilbudet jeg ønsker meg!

Dette er et tilbud til alle uansett alder eller kjønn.

Jeg tenkte vi kunne;

• Møtes to ganger i uka. Hvilke dager blir vi enige om så det ikke kræsjer med andre hyggelige ting som husflidslag/syklubb/korøvelser eller andre hobbyaktiviteter.
• Prøve å unngå asfalt, da dette er hard belastning for kroppen for mange av oss.
• Variere hvor vi møtes og går, litt etter hvor vi bor og årstida. Forandring fryder!
• Ha fokus på aktivitet for helsas skyld, og det sosiale.
• Ta med kroppen ut akkurat som den er, og ta det derfra.

Vi kan selvfølgelig «vandre» mellom gruppene ettersom former endrer seg til det bedre eller dårligere. Poenget er at det skal være ei gruppe for alle, uansett form.

Vi møtes ved Tingvoldtorget tirsdag 21. 8. klokka 19.00, som Marita har annonsert.
Ikke la meg stå der aleine da!😳🙈😄

EO

Tjukkasgjengen gjør Norge rent

I fjor lanserte Tjukkasgjengen «3 om dagen – på tur for miljøet». Noen chaptere falt for ideen og ryddet, men uten det helt store resultatet.

I går så vi at Marita Karlsen i Chapter Stange startet opp med å rydde turveiene, og vi mobiliserte på våre Facebooksider alle Tjukkasene til å trå til.

På ett døgn har det blitt plukket søppel i:

Moss

Raufoss

Hønefoss

Smeby / Solvang / Børstad

Spydeberg

Og det stopper garantert ikke her.

Tjukkasgjengen – gjør NORGE RENT!

EO

Kristine sykler i Flæskestegsbandens hjulspor

Kristine fra Tjukkasstyret har reist til København for å få i gang danskene i Tjukkasgjengen. Etter lang overtalelse fikk hun ildsjelen i Flæskestegsbanden chapter Copenhagen til å stille opp. Langt om lenge dukket Tjukkas-Olsen opp, også kjent som Daglig leder i Tjukkasgjengen.

Kristine mente at vi skulle sykle den danske Tjukkasrunden – da hun har lagt merke til at alle dansker sykler alltid. TjukkasOlsen måtte innrømme at de kun gikk HOF runden – Jo det er det dere kaller Microrunden – så den går vi hver fredag – den er 55 meter lang og ender på Cafe Middelgrunnen og vi får en forfriskning

Enden på visa var at Kristine dro med seg Tjukkas-Olsen på en lang sykkelrunde rundt på Amager Strandpark, noe som kan være ganske slitsomt for en Tjukkas.

Og det skal ikke være tvil om at Kristine har motivert Flæskestegsbanden, så nå blir det organiserte turer framover.

EO/KT

Pilgrimsbrev 11 til 16

PILEGRIMSBREV 11
Ja da forlater vi Ersgard og setter kursen mot Folden gård. Første time gikk langs vei og nå er det tid for en liten rast. Det er varmt å gå i dag så håper på litt skygge. Men vi klager ikke. 😃😃😃

PILEGRIMSBREV 12
Etter en time på asfalt gikk turen videre inn i skogen på trange stier og opp opp opp. 😳😳😳Stiene er utrolig leirete og bløte, så Bokløw stilen er flittig brukt. Masse myr og sump men naturen her er fantastisk flott. Vi gikk tomme for vann halvveis i dag men det var bare å banke på døra til vertene på Furan og ut kom en blid jente som fylte opp vannflaskene våre. 👍 Tusen takk til henne! 👏 lrene var mektig sliten i dag, og de to siste timene var tanken tom og hun gikk på reservetanken. Men hun ga seg ikke og fram kom hun til Folden gård hvor vi skal overnatte i dag. I morgen går turen hele veien inn til Nidarosdomen – 32 kilometer.

PILEGRIMSBREV 13
Utfordring/oppfordring til alle Trondheims-Tjukkaser der ute: Kom og møt oss ved Ringve Museum i morgen, og gå den siste timen sammen med oss inn til Nidarosdomen! 👍👍👍 Det hadde vært artig. Vi vet ikke helt når vi er der ennå, men det blir på efta’n mellom 14 og 17 en gang. Vi vil vite mer i morgen i tolvtiden. 👏👏👏 God natt alle tjukkaser!

PILEGRIMSBREV 14
De fire første timene av dagens etappe gikk i skog og myr. Mye leirete stier, så Bokløw ble brukt flittig i dag også. Det går smått i sånt terreng, så timene flyr, men ikke kilometerne. 😃😃 Men igjen har vi fått noen fantastiske naturopplevelser. Er nå kommet fram til Saksvikkorsen, og kan se Trondheim. 👍 Tar en god pause her, og prøver å få tørket noen våte og leirete sko. Resten av turen tror jeg blir på asfalt, og det blir tøft nok for såre og slitne bein, så jeg regner ikke med høyere tempo enn tre kilometer i timen. Vi har hittil brukt 5,5 timer på 20 kilometer. Men til mål skal vi. 👣👣👣

PILEGRIMSBREV 15
Fikk selskap av to hyggelige tjukkaser i Trondheim. Oddbjørg og Kirsten. De møtte oss på Ringve museum og fulgte oss den siste timen inn til Nidaros Pilegrimsgaard. Irene var temmelig sliten, og Kirsten tilbød seg å bære ryggsekken hennes, men til det sa Irene nei. Hu skulle bære selv. 👍👍. Det gikk hardt utover føttene i dag, men det var en utrolig flott etappe. 34 kilometer ble det i dag.

PILEGRIMSBREV 16
Jippi!👏👏👏 Da var vi framme ved Nidarosdomen. Det har vært en fantastisk flott tur. Vi har opplevd regn og hagl, sol og vind, gjørme og myrer, flere oppoverbakker enn nedoverbakker, men vi har nå gått de 140 kilometerne fra Stiklestad til Nidarosdomen i Trondheim. Er utrolig imponert av Irene som gjennomførte dette for aller første gang. For denne Pilegrimsvandringen er ikke den enkleste jeg har gått. Nå sitter vi på Trondheims torg og nyter en kald en, det er oss vel unt nå. 🍺. Det har vært helt fantastisk, men gud så godt det er å være ferdig, 👏 og få beviset i hånden på at en har gjennomført.👍

NOEN SISTE ORD
Jeg må bare si litt om t-skjortene til Tjukkasgjengen. De er helt TOPP. 👍👍👍. De har nå fått prøvd seg i all slags vær utenom snø. De har vært håndvaska og maskinvaska. De har vært skikkelige svette etter 34 kilometer gange. Jeg er kjempefornøyd. De lukter ikke ille, er lette å vaske, tørker fort og ikke minst: ingen såre brystvorter. 😃😃. Så til alle Tjukkaser der ute; få dere en t-skjorte, de er helt konge.👍 Det var siste ord for denne gang. Men slapp helt av, dere blir ikke kvitt meg så lett. Jeg legger snart ut på en ny Pilegrimsvandring.🚶🏻👣

EO

Pilgrimsbrev 6 og 7

PILEGRIMSBREV 6
Da er vi framme ved Borås Gård og har fått dusja, vaska klær og spist middag. Dagens vandring gikk mest på grusvei, og ikke alt for mange regnbyger hadde vi heller. Så det var egentlig en grei etappe. Gårsdagens etappe sitter nok litt igjen i kroppen i dag, for det dro godt i rumpemuskulaturen. 😃 Irene begynner å bli sliten nå, og har litt vondt her og der, men hun fullførte dagen med stil. 👍 Så en god hvilestund i kveld og i natt vil gjøre henne klar for en ny etappe i morgen. Det er tungt å gå med 15 kilo på ryggen, 😱 det sliter på knærne i nedoverbakke, og på setemuskulaturen i oppoverbakke. Men hun klager ikke, og gyver løs på hver kilometer med godt mot. Stolt av deg Irene! 😘

PlLEGRlMSBREV 7
Ja, da har vi fått med oss litt lokalhistorie, og slapper nå av i fellesrommet. Noen leser mens andre ser på tv. Værmeldinga for de neste fire dager lover godt, så vi krysser fingre og håper på en regnfri rest av Pilegrimsvandringen inn til Trondheim. 👍

EO

Pilgrimsbrev 4 og 5

PILEGRIMSBREV 4
I dag har vi vært gjennom en utrolig tøff etappe. Vi har gått og vasset i vann, myr og sump i 16 kilometer. Utrolig tungt, og vi blev søkkvåte og fulle av gjørme. På alle mine tidligere vandringer har jeg ikke opplevd 22 kilometer så slitsomt som dette. Men vi kom oss igjennom, og all ære til Irene som hang på hele veien. Det var et blodslit, men allikevel en fantastisk tur. Utrolig flott natur, og nye opplevelser. Vi startet med en tur innom Munkeby kloster hvor jeg fikk meg litt ost, 👍 og endte opp på Markabygda kirkestue. Så en god dusj og litt mat satt som ei kula… Nå slapper vi av og prøver å tørke skoa til ny tur i morgen. Da går turen til Borås. 👏👣🚶🏻

PILEGRIMSBREV 5
Da har vi fått vaska vekk gjørma og tørka sko og klær. Klare for neste etappe som er 24 kilometer til Borås Gård. Dagens vandring blir mye langs grusvei og ikke så mye i utmark. Vi starter med regn men håper det letter utover dagen. Vi er ved godt mot og glade Pilegrimer trasker av gårde.🚶🏻🚶🏻🚶🏻

EO

Pilgrimsbrev 2 og 3

PlLEGRIMSBREV 2
Da er vi godt på vei på dagens etappe. Har cirka syv kilometer igjen. En del regnbyger men ellers bra 👍 flott natur men mye søle og gjørme i skogen.
På tide med et sokkeskifte før vi fortsetter. 👣

PILEGRIMSBREV 3
Dagens etappe er unnagjort og mye fin natur og masse nye opplevelser. Traff et svensk par som også er ute på pilegrimsvandring. Veldig hyggelige mennesker og vi avsluttet med en middag sammen med de. Er nå på Munkeby Herberge og her er det flott. Fikk sett Munkebys Klosterruiner også og det var fantastisk. Ruinene er fra 1100-tallet og et nytt cistercienserkloster ble innviet i 2009 og det skal vi besøke i morgen. Så til alle Tjukkaser der ute – heng med på tur! 👣👣👣

EO

Tjukkasgjengen forandret Leones liv

Jeg flyttet fra Oslo til Haugesund i 2004, og satt hjemme for meg selv i 12 år, da det ikke var så enkelt å opprette en sosial omgang som innflytter. Jeg fikk mine turer med min hund inntil for to år siden, da han måtte avlives i en alder av 16 år. Ensomheten, savnet og kiloene trykket på etter hvert, etterfulgt av mange tunge og triste dager. Men da jeg, på Facebook, fikk se at det var en gjeng som gikk turer sammen hver tirsdag, ble livet straks mer innholdsrikt, og jeg har fått en sosial omgangskrets og kan trygt si at jeg føler at Haugesund er min hjemby. Så dette initiativet har virkelig forandret mitt liv. Tusen takk!

Hilsen Leone

EO

Chapter Brumunddal feirer fem år

🌺Tusen takk for en fantastisk bursdag! Og tusen takk til alle ildsjeler som står på i vårt chapter, for å få dette til!

Festkomiteen, toastmaster, Bente, skuespillere, musiker og diktoppleser. Og takk til Ivar som ordnet med bildekavalkade. Artig å se bildene på stort lerret.

Vil også få takke alle dere ildsjeler som bidrar til å holde hjulene i gang i Tjukkasgjengen Chapter Brumunddal. For dette går ikke av seg selv, hvis en så stor gruppe ikke står sammen.

Noen ganger sitter det kanskje langt inne det å gå tur, men dere møter opp allikevel på Sveum, for å ha kontinuitet slik at det ruller å går uke etter uke, år etter år. Tusen takk! 🌺

Sammen er vi sterke, og Tjukkasgjengen har kommet for å bli!

Jeg må også få takke mannen min som har stått ved min side og heiet på meg, og også hjulpet meg når ting har vært vanskelig. Tusen takk, Ivar! ❤

Nå går vi mot de neste fem år!

Veldig glad i dere. ❤

Stor klem fra Frøydis

EO

Til minne om Arne Kjell Røen, Chapter Trysil

Det var en trist beskjed å få, at vår gode turkamerat Arne Kjell har gått bort. Han fikk hjerteinfarkt og døde 13. januar, i en alder av bare 68 år. Han var med fra den aller første gåturen vår, og møtte trofast opp i all slags vær. Han sa det var helse i hvert skritt, og hadde alltid en god replikk og en lun humor som vi alle satte pris på. Arne Kjell var et medmenneske som så andre og fikk hver og en til å føle seg inkludert. Vi vil savne Arne Kjell i gjengen vår! Som sterkt troende var han opptatt av at mennesker skulle vise hverandre godhet og være rause med hverandre. Vi takker for gode minner og trivelige stunder sammen med et godhjertet og raust medmenneske. Vi som er igjen her håper vi fortsatt ser din kjære Anne-Karin med oss på turene våre.

Hvil i fred hos Gud og takk for alt, Arne Kjell!

Siv Broman Lyseggen

Vellykket livsstilsendring med Tjukkasgjengen

Oppstart i Tjukkasgjengen

Jeg meldte meg inn Tjukkasgjengen 6. januar 2013. Min nysgjerrighet ble vekket etter å ha observert en venninne trykke ”liker” på noe som het Tjukkasgjengen på Facebook. På den tiden veide jeg alt for mye, var i dårlig form, og hadde bestemt meg for en livsstilsendring. Da jeg meldte meg inn, var det lenge siden det hadde vært noen turer i chapteret i Oslo Vest. Jeg tok mot til meg, foreslo en tur på Facebook, og møtte opp til avtalt sted, foran hovedinngangen til Frognerbadet i Oslo. I begynnelsen gikk jeg noen ganger alene, andre ganger sammen med en eller to personer. Hele tiden fortsatte jeg å invitere til turer, samt rapportere fra turene med bilder, vitsetegninger og humor.

Mine Tjukkasvenner i Chapter Oslo Vest – Frognerparken

Min samboer, Kari begynte også å gå med en gang i uken, slik at jeg skulle gå minst mulig alene. Noen av de som hadde vært med i chapteret siden starten dukket opp igjen, nye kom til, og sakte, men sikkert ble vi en liten gruppe som jevnlig møttes til turer på mandager og onsdager.

Januar og februar 2013 var noe av det kaldeste som har vært i Oslo på lang tid, og snømengden var enorm. Vi imponerte stort ved å stille til hver eneste tur hele vinteren igjennom, uansett hvor kaldt det var, og hvor mye snø som lavet ned. Jeg var stolt av meg selv og av alle som gikk! Gradvis ble formen min bedre, og vekten minket. Jeg fikk også hjelp til livsstilsendringen på Grethe Rode kurs. Også der var det trening.

Noen av oss deltok på det første landstreffet for Tjukkasgjengen i april 2013, og etter det fikk jeg ytterligere pågangsmot.

Chapter Oslo Vest på landstreff

Vi utvidet antall turer til tre pr uke. Turene er mellom fem og syv kilometer lange. Det er flotte omgivelser vi går i rundt Frognerparken, og vi får brukt mye av kroppen, selv om terrenget har mye asfalt og grusveier. I gruppen er vi i dag rundt 180 medlemmer, men som i mange andre chaptere, er de fleste «observatører». Vi er en kjerne på rundt 15 personer som går fast på turer, fordelt på de ulike dagene og ulike uker. Som oftest er vi mellom fem og åtte på tur. Et par ganger har vi vært noe over 20, men det hører med til sjeldenhetene.

Gruppen viser et tverrsnitt av Oslos befolkning, og har deltakere fra hele Oslo. Her er det plass til alle, så lenge den enkelte tar ansvar for egen helse. Vi har også sosiale aktiviteter som julebord, pizzakvelder med mer.

I 2014 reiste 14 stykker på en flott tur til København, med båt frem og tilbake, og med en overnatting i København, hvor vi traff den herlige Flæskestegsbanden, anført av Johnny Hafnov og Erik Olsen. De var et utmerket vertskap.

Klar til Tjukkastur i Pusher Street i Gamle Christiania

Det var stor glede da vi fikk vester fra Mossegjengen etter landstreffet i 2013, senere har vi fått påfyll av vester flere ganger. Jeg personlig tar trikken med vesten på når jeg skal til Frognerparken for å gå turer, og det fører til mange hyggelige kommentarer og blide ansikter. Vestene gir stor fellesskapsfølelse, og vi blir ofte stoppet av folk som lurer på hvem vi er, eller om de kan få være med. Og være med kan de, alle får plass – vi har ingen venteliste!

Min form har nå blitt så god at jeg i sommer gikk opp og ned på Gaustatoppen to ganger… I tillegg gikk jeg i løpet av sommeren over Besseggen. Året før var jeg på Prekestolen i Lysefjorden, i nærheten av Stavanger.

Over the top 2014

De to siste årene har jeg deltatt i Oslos Bratteste, et motbakkeløp med en stigning på 22 prosent, over 2,7 kilometer. Jeg er nå i god fysisk form. Vekten er redusert med over 30 kilo siden januar 2013.

Oslos bratteste

Dette er jeg veldig fornøyd med. Turene med Tjukkasgjengen har vært et vesentlig bidrag for dette, og for at vekten nå kan opprettholdes på normalnivå. Mest av alt er jeg stolt av meg selv. Dette viser at livsstilsendring er mulig! Takk til gode venner i Tjukkasgjengen og min samboer  Kari!

Hanne og Kari

Hilsen Hanne Hermansen

Chapter Oslo Vest-Frognerparken

EO

Niels fra chapter Bergens opplevelser med Tjukkasgjengen

Liv og glede
Når jeg ser tilbake på året som gikk, er det en rekke hendelser som trer frem som utrolige.

Jeg hadde akkurat kommet meg opp av sofaen og kommet i gang med å gå turer sammen med en hyggelig gjeng. Tre ganger i uken møttes vi – mandag, onsdag og fredag. Ganglaget har blitt bedre og bedre. Været har variert, men sakte og sikkert har bakkene blitt mindre bratte.

Speilet viser mer glede enn før. Hyggelige sammenkomster over en kopp te eller kaffe og litt varm sjokolade har åpnet hjertet til de flere. Jeg trodde ikke det var mulig å føle en slik glede i min alder. Jeg trodde heller ikke det var mulig å finne så mange gode mennesker.

Gjennom et langt liv har opplevelsene strømmet på. Jeg har reist mange ganger rundt jorden, og besøkt 54 land og minst 245 steder og byer. Dette til tross, har livet med turgjengen gitt meg opplevelser jeg ikke trodde var mulig.

Godt nyttår til alle i Tjukkasverdenen!

Hilsen Niels

EO

Nyttårsrapport fra Chapter Halmstad

Her kommer en liten årsrapport fra året 2016 for oss Halmstadtjukkaser.

Året 2016 startet vi opp med turene våre 4. Januar. På årets første tur var vi 19 glade mennesker ute på tur. Flott start på året det.

Og endelig kom vi over 20 personer, 3. oktober, da var vi 21 personer ute på tur. Og 10. oktober ble vi 22. Vi håpet på å nå 20-tallet lenge, så det var toppers når det endelig skjedde. Ellers var vi mange ganger fra 15 til 19 som gikk.

Vi har vært 1.816 personer igjennom 2016, fordelt på 156 turer. Dette blir et snitt på 11.6 pr tur i 2016. Så ambisjonene våre med å klare tosifret i snitt, det klarte vi. Meget bra alle sammen.

Av våre 156 turer har 11 vært «månedens tur». Dette har blitt en INNERTIER. Det har vært mange med på disse turene hver gang. Det har vært noen flotte turer, med gode samtaler og masse hygge, og så har vi kost oss med gode bakevare og kaffe. Tusen takk til Månedens tur-sjefen Anne for disse flotte turene, og til Janne som baker noe godt hver gang! Det har aldri vært noe problem å få fortært dette, he he.

Vi har vært fire faste mentorer dette året, som har tatt seg av turene våre. Det er Anne, Janne, Ivar og meg selv, og vi kan vel ikke klage på jobben vi har gjort. Jeg synes vi har vært flinke jeg.

Og vi må selvfølgelig ikke glemme den viktig oppgaven som klokkesjefene Ivar og Lillian har. De får oss ut på tur til riktig tid på hver tur vi har gått. Meget bra jobba begge to! Lillian har jo også hatt ansvaret for noen turer i året som har gått. Tusen takk, Lillian!

Takk for nok et fabelaktig Tjukkasår her på Halmstad!

Det har vært et flott år, med mange fine turer og sosiale sammenkomster. Tusen takk for at dere stiller opp til tur gang på gang, det er jo dette som holder oss i gang.

Vi håper at det er mange som vil være med oss i 2017 også. Flotte turer og sosiale sammenkomster er vel noe alle trenger. Så møt opp til tur 2. januar! Da starter vi opp igjen.

Takk takk for året 2016! Og så er det bare å se frem til masse flotte turer i 2017.

GODT NYTT ÅR!

Hilsen TjukkasPer

EO

TG Junior og Snekker Andersen i Brumunddal

Julefesten til Tjukkasgjengen ble en vakker kveld for små og store.

Et fantastisk skue når lystoget med cirka 120 personer gikk til Prøysens verden. Det var rørende å se barna med sine lykter, som grugledet seg til å møte julenissen. Det var jo også litt skummelt. Og for noen fantastiske barn. De gikk Tjukkasturen med store smil, og var veeeldig spente.

Jeg er imponert og rørt. ❤️

Takk til Trude og gjengen som inviterte oss nok en gang på Snekker Andersen og Julenissen. Dere er dyktige! Håper dette blir en tradisjon.

Og takk til Vibeke og Joakim, som stadig hjelper meg når jeg finner på noen sprell. Dere er gull verd. ❤️

Takk også til Røde Kors Brumunddal Hjelpekorps, som hadde med akuttbil og sykepleier i tilfelle Tjukkasene fant på noe de ikke burde… 😉

Og takk til Eurospar og Kiwi, som sponset julenissen med godteri da han hadde godt tom for penger.

TUSEN TAKK for en vakker opplevelse langt inne i skogen! ☺️🎅🏻🎄

Klem fra Frøydis

EO

Dramatisk på Tjukkastur i Puerto Rico

Video: Bodil Einang – Fra Redningsaksjonen

Så måtte dagen komme, da vi fikk vår første alvorlige skade. Dette var en person som så gjerne ville ta noen fine bilder, men som så tråkket feil.

Dette medførte i et kraftig overtråkk, som mest sannsynlig endte med et brudd i ankelen. Denne personen var utrolig tapper, og beholdt roen selv om vi var langt inne i fjellene.

Når vi er rundt 70 personer som går i rekke, tar det litt tid før jeg som siste man kommer meg frem til fronten av gruppen, der uhellet hadde skjedd, og kan se at Bodil Einang er i full gang med å ringe redningstjenesten og får hjelp av noe andre med å finne vår posisjon inne på fjellet ved hjelp av GPS, slik at vi hadde et punkt å fortelle redningstjenesten om hvor vi var.

Det å kunne beholde roen, snakke i telefonen og samtidig tenke rasjonelt er en gave som vi er veldig takknemlig vi har med oss i Tjukkasgjengen. Tusen takk til dere.

Når denne hendelsen inntreffer, får en annen deltager problemer med hva som nettopp skjedde med personen tidligere, og svimer nesten av, men kommer seg igjen etter litt vann og avslapping.

Vi hadde ikke gått langt før vi fikk et nytt tilfelle med en som fikk problem, og bergingsbil ble på nytt rekvirert inn i fjella, og fikk transportert vedkommende ned på sykehus.

Dette ble en dramatisk tur, med tre sykebiler/bergingsbiler og et helikopter for å redde ut våre venner i en vanskelig situasjon.

Det var mange som bidro til at vi løste denne situasjonen på best mulig måte. Tusen takk!

Dette må vi selvfølgelig ta lærdom av til neste tur, og jeg kommer med litt info om hva vi alle bør tenke på når vi går på tur, og gir en tilbakemelding om hvordan det har gått for de som havnet på sykehus.

Tusen takk for veldig fin innsats!

Hilsen Roger Heggem

EO

Julesang fra Puerto Rico

Hør julesangen her

Tidsklemma!

Det er nok mange som kjenner seg igjen i dette brevet fra et Tjukkasmedlem.

Hva gjør man når man havner i den berømte tidsklemma? Når det man en gang syntes var fantastisk morsomt blir et ork, jo da er det på tide å ta en skritt til siden og puste litt i bakken.

Hva er det med oss som må si JA til alt, som kommer med lange unnskyldninger når vi må si nei og som gjerne skal ha med oss alt.

Det er lov å si nei, det er en menneskerett å si nei. Og vi må bli flinkere til det. Si ja til oss selv. Vi liker å si; «Nei, vettu hva, jeg har ikke tid til det jeg. Hele uka er full alt og i helgen skal jeg… Bla bla bla.»

Jeg kjenner meg igjen, og det er en realitet at jeg faktisk må begynne å si NEI. Jeg gjorde det her om dagen forresten. Men hadde dårlig samvittighet i tre dager etterpå. Jeg må øve faktisk. Øvelse gjør mester, også her.

Jeg kan aldri huske at mamma og pappa var i den klemma. De rakk alt de, var alltid hjemme, lagde hjemmelaget middag fra bunnen av, hjalp oss med lekser og så på barne-tv sammen med oss. Eller er det sånn at vi bare husker det positive? Nei, jeg tror ikke det. Tror bare de prioriterte ting litt annerledes. De var ikke på alle håndballtreninger, trente ikke på treningssenter eller engasjerte seg i FAU eller forskjellige styrer alt etter hva vi var med på av fritidsaktiviteter.

Jeg for min del har valgt å engasjere meg i flere ting, følge opp ungene med håndballen ved å være med i foreldregrupper, styrer og så videre. Det er jeg glad for nå. Nå når de har gitt seg, så sitter vi igjen med fantastiske minner alle sammen.

I tillegg har jeg en egen interesse i det å gå sammen med fantastiske venner, så jeg engasjerer meg litt der også. Ungene og jeg et hus som ikke akkurat steller seg selv, jeg har en jobb som krever sitt, en mor og en bror som jeg snart skal begynne å bruke litt mer tid på – jeg skal bare… Og sist men ikke minst så har jeg en kjæreste som jeg gjerne vil være sammen med 24/7. Så det sier seg selv at 24 timer i døgnet og sju dager i uka blir hektisk, og tiden for knapp.

Det er nå jeg må begynne å si nei, komme meg ut av denne tidsklemma.

Men hva skal jeg si nei til da? Når alt jeg er med på faktisk er morsomt, og det gir meg masse i form av opplevelser og venner. Ja, jeg er i en form for tidsklemme, og jeg stresser rundt for å rekke alt jeg synes er så morsomt å være en del av. Men jeg blir sliten. Selv om det meste av det man er med på er gøy og givende, så blir man faktisk sliten.

Vi må leve i nuet, sier vi hele tiden. Jeg synes jeg gjør det jeg. Jeg sløser ikke bort mange timene på annet enn å gjøre ting som er gøy, men som allikevel gjør at jeg havner i denne klemma. Bortsett fra å sove da. Men den er jo så kort den natta. Har ikke før lagt hodet på puta, før jeg må opp igjen. Det føles i hvert fall sånn. Men da slapper jeg vel av da.

Jeg synes vi alle skal ta et skritt tilbake, og kjenne på hva vi er med på som faktisk gir oss energi, at de vi velger å omgi oss med gir oss energi og ikke bare tapper oss. Vi må unngå å havne i klemma eller gå på veggen, vi derfor må vi begynne å si nei til noe, og si ja til oss selv!

Jeg tenker at jeg skal begynne å tenke på at jeg bør begynne å øve meg på det nå. Skal bare………. først. 😉

Tjukkaslogoens mor; Mona.

Alle har sett den, alle kjenner den, men hvor kommer den fra?

Her er Tjukkaslogoens mor, Mona Solum.

 Mona er en blid og sosial Tjukkas, som har vært medlem av Tjukkasgjengen helt i fra starten.

Mona kjører Harley.

Mona startet Ide Reklame i år 2000, i Kongensgate i Moss. Hun flyttet til Årvold industriområde i 2006. Mona er utdannet innen design/reklame, og jobber med alt innen logodesign, dekordesign, bildekor og skilt. Logoen til Tjukkasgjengen ble laget da det ble lagt ut en etterlysning på Facebook, om noen kunne tenke seg å lage en logo til oss. Tanken bak logoen var å lage en litt humoristisk og glad illustrasjon som skulle brukes på vestene. – Jeg vant nå denne konkurransen, og det er kjempemorsomt å se at logoen har blitt brukt på både bilder og Tv i både inn og utland. Siden Tjukkasgjengen har blitt så populært som den har blitt, har jeg rett som det er tenkt at jeg skulle lagt litt mer tid og tanker bak designet, men sånn ble den, og sånn må den jo bare fortsette å være. Jeg kjenner jo litt stolthet når jeg ser den overalt allikevel.

EO