Tjukkasgeneral Jan Ellefsen sikter mot høyere mål

Hadde det ikke vært for at Jan syntes han var feit og giddalaus, hadde det ikke vært noen Tjukkasgjenger på denne jord. Historien er vel kjent for de fleste, men vi repeterer den gjerne litt.

Den litt forfengelige Jan tittet seg i speilet. Hva så han? En kulemage!!! Han hoppet opp på vekta – som viste over 100 kilo…

«No problem», tenkte han, stupte ned i kjelleren, fant et par joggesko fra slutten av 80-tallet, samt en joggedress – ikke av nyeste mote, men god nok for Jan. I ly av mørket la han ut i firsprang på Ørejordet i Moss. Det gikk jo som det måtte gå. Han ramla inn døra hos søsteren sin – etter 500 meter, med tegn på hjerteinfarkt…

Jan er jo en fornuftig tenkende mann, og han fant ut at redningen var å gå i stedet for å løpe. Han la ut et spørsmål på Facebook, om noen ville være med ham å gå. Etter 14 dager, var Moss by full av gule refleksvester på tur i byen på kveldstid.

Dette fenomenet fattet media interesse for. Plutselig stod Kari «Tjukkasson» Jaquesson på døra med mikrofon og kamera; Jan, vi skal gå tur, sa hun. Etter dette TV-innslaget eksploderte det rundt om i Norge. Tv-stasjoner, radiokanaler, aviser og ukeblader ringte ham døgnet rundt.

Han innså raskt, at «her trenger jeg hjelp». Og vips så var det et styre som satt og jobbet døgnet rundt med å opprette chaptere. Hadde hans venner visst hva de sa ja til den gang, hadde de vel tenkt seg om to ganger. I dag er det stort sett det samme styret som jobber «døgnet rundt», men de elsker jobben sin. Alle er ekte Tjukkaser i hjertet. I dag sitter denne gjengen og administrerer 347 chaptere, rundt 27.000 facebookmedlemmer, og anslagsvis 3.000 Tjukkaser som ikke er på Facebook.

Hvem er så denne Jan ?

Jan liker øl…

Jan liker stegt flæsk med persillesovs…

Jan liker ferie…

Jan liker raske biler…

Jan elsker «AC»…

Jan liker å fiske…

Jan liker hund…

Jan liker å synge…

Jan liker oppmerksomhet…

Her er beviset:

Jan gir Jonas æren

Dette er Jan i et nøtteskall. Går inn 100% for det han brenner for. Mannen sier aldri NEI. Er med overalt der det skjer noe i Tjukkasgjengens regi.

Turer, både korte og hardhausturer, sosiale sammenkomster – som avfettningsfester, microrunder, familieturer i skog og mark, møter med det offentlige Helsenorge, holde foredrag om Tjukkasgjengen, er den selvskrevne vert på Landstreffene – listea er LANG.

En sannhet med modifikasjoner. Når det gjelder barn og familie prioriterer han dem.

Hva har det blitt ut av løpeturen til den tidligere lubne herr Ellefsen?

Jo, som tidligere nevnt, er vi rundt 30 tusen Tjukkaser, fordelt rundt om i verden, på 347 chaptere. Konseptet har utviklet seg enormt på disse snart tre årene. Fra den spede begynnelse var det en enkel gå-gruppe. I dag er det så mye mere.

Vi ser daglig at mange, mange, mange Tjukkaser er på tur. Dette har gjort at folk er kommet i bedre form. Dette har resultert i at det er etablert sykkelgrupper og løpegrupper. Noen har blitt så spreke at de er med på Hardhausturer på opptil 40 kilometer.  Andre igjen spiller petanque, og nå i vinterhalvåret møtes de for å spille spill. Vi har også en gruppe som hjelper Røde Kors ved leteaksjoner.

Tjukkasene har et stort hjerte. De deltar i bøssebæring, Rosa Sløfe aksjonen, og innsamlinger til veldedighet.

Ved oppstarten av Tjukkasgjengen, var Jan opptatt av den sosiale biten. Det vil si mikrorunder. For de som ikke kjenner ordet, handler det rett og slett om å gå i samlet tropp på den lokale puben.

Jan gleder seg stort over at den sosiale delen er blitt så mye mer. I disse dager er det mange Tjukkasjulebord rundt om i landet.

Ellers i året drar Tjukkasene på stranda,  i skog og mark,  og på grillkvelder. Tjukkaser møtes i private lag, går ut og spiser sammen, holder «avfettningsfester». Tjukkaser drar på hytteturer sammen, RIB-turer, fisketurer og mye mye mer. Ja, siste skrik i Tjukkasgjengen er å sette seg på flyet, dra til Puerto Rico, og gå turer i ferien sin.

Kongstanken til Jan – som han står steinhardt på, er at:

1 – Det skal være SOSIALT og GØY.

2 – Det skal være GRATIS.

3 – Det skal være for ALLE.

Med disse tre parameterne, og en eventyrlig suksess, står Jan med en mengde utfordringer som han tar på strak arm. I dag jobber Jan og styret med mange spennende prosjekter for å glede alle Tjukkasene rundt om i verden.

To be continued – another day…

PS! Jan liker å lede Tjukkasgjengen på tur

 EO

Hilde forteller om Chapter Tolvsrød

Chapter Tolvsrød er et Chapter jeg på tro og ære kan kalle veldig sosialt.

Vi er en gjeng bestående av damer og menn – til og med noen hunder.

Vårt Chapter ble startet i september 2012, og har fungert aktivt og regelmessig etter det.

Vi er en gruppe som består av forskjellige mennesker med forskjellige behov. Noen går fort, og noen går sakte, i tillegg vil noen gå tidlig, og noen sent.

Vi i Chapter Tolvsrød bor også spredt. Alt dette er utfordringer vi har hatt, og som vi har funnet løsninger på, etter mange runder innad i gruppen, på turene og facebooksiden vår.

Vi vil alle gå sammen, men dette endte opp med flere ruter, for å tilfredsstille alles behov…

Vi har tilsammen tre ruter som vi går:

I vintersesongen har vi to alternativer oppmøtesteder; ICA og MAXBO.

ICA-turen starter klokka18.00, går gjennom skogen og tilbake, og er på cirka seks kilometer. Den går tre dager i uken.

MAXBO-runden starter klokka 19.00, går gjennom litt skog, og ellers på gang- og sykkelsti. Denne er på rundt fire kilometer. En fin runde for de som vil gå litt kortere turer.

På sommerhalvåret går vi langs sjøen på Skallevold – en herlig tur i all slags vær, på cirka seks kilometer. Vi går da forbi Ringshaugstranden, og det hender da det blir en dukkert etter endt tur.

Bortsett fra turer, så gjør vi også andre hyggelige ting sammen . For å ramse opp noen:

– Grilling i lavvo.

– Ost, kjeks og en liten knert.

– grilling på stranden.

– Julebord.

– Turer på andre steder enn der vi normalt går.

…og flere forskjellige morsomme ting.

For å få folk til å komme og gå med oss, og vite om oss, har vi kontaktet Tønsberg Blad. De har kommet ved flere anledninger og skrevet om oss. På den måten har vi fått god media-oppmerksomhet. Vi henger også opp plakater i lokalsamfunnet, for å få flere med på tjukkasturene.

Vår største opptur i Chapter Tolvsrød, var at vi ble

VERDENS FØRSTE OG ENESTE som ble kåret til ÅRETS CHAPTER 2013. Det er vi ekstremt stolte av!

Vi fikk den største og blankeste pokalen – EVER!!!

Når det er samlinger, bruker vi den til ekstra forsterker, for den supre høyttaleren vi har. Det blir sååå bra atte!

Alle burde vinne en sånn pokal.

Etter at vi vant Årets Chapter, kontaktet vi Vestfoldsendinga. Et tv -team kom og fulgte oss på tur, og laget en flott reportasje som handlet om oss, Tjukkasgjengen, og hva den står for. Vi fikk mange bra tilbakemeldinger på den tv-reportasjen.

For å fortelle litt om meg selv, så er jeg en sprudlende dame på 50 år. Jeg er gift, har to barn, og fire (snart 5) barnebarn. Jeg har alltid vært aktiv, og alltid med hund. Nå har jeg lille Pinky (en Jack Russel) på tre år, som må bli med ut på tur for at jeg skal holde ryggen min i gang. Det er flott at man har mulighet til å kunne møte så mange forskjellige tjukkaser hver dag, hvis man ønsker. Jeg prøver å gå med Tjukkassene to ganger i uken, og gleder meg til å  treffe dem som kommer, for å slå av en prat og samtidig få frisk luft.

Jeg avslutter med å si; ut på tur – aldri sur, med en Tjukkas!

Med Tjukkashilsen

Hilde C. N. Nordholm

EO

John forteller om Chapter Borgenhaugen

Chapter Borgenhaugen ble dannet i januar 2012, av Glenn Jøran Bratland med flere. Han hadde sett til Moss, og sett hva Jan Ellefsen hadde fått til der.

Dette fungerte bra også på Borgenhaugen. En del sofaer ble ensomme. På det meste var det dager da det møtte opp over 60 tjukkaser som skulle gå. Turen gikk rundt Borgenbanen, og noen stier i tilknytning til denne, mest på asfalt.

Kiwi sponset oss med refleksvester. Etter hvert falt mange fra, og valgte å vende tilbake til sofaen igjen.

I april 2012 ble runden som tjukkasene skulle gå flyttet til golfbanen på Hevingen, med oppmøte fra p-plassen bak Borg Videregående skole. Vi starter klokka 18.00, og går fra mandag til fredag.

Fra oppstarten, i januar til april, var det ikke mange igjen av de gamle, men det er kommet til mange nye, og vi er nå en meget sammensveiset tjukkasgjeng på cirka 30 til 35, som går fast i løpet av uken. En del nye kommer også til. Noen blir værende, og noen synes ikke noe om å gå. Men det er jo frivillig, og det er jo det som er meningen; at det skal være gratis, sosialt, og at alle kan være med. Vi har Tjukkaser i alle aldre, vår eldste tjukkas er 96 år.

Tidligere var ordet tjukkas ett skjellsord, men nå er det blitt et begrep, og vi på Borgenhaugen er stolte over å være Tjukkaser.

Alle går i det tempo de selv vil, men ingen går alene, og alle som kommer nye for første gang, går alltid i sammen med noen. Vi har opptelling før vi starter, og det er alltid noen som passer på at alle er tilbake.

Vi har tre runder å velge mellom; en på 3,8 kilometer, en på 4,8 kilometer, og en på 5,7 kilometer, og alle går på grus, slik at vi slipper unna asfalten.

Refleksvester har vi fått fra Kiwi, Sarpsborg kommune og Moderchapteret i Moss.

Vi har også greid å markere oss på mange forskjellige måter.

Vi har laget plakater, hvor vi har skrevet om oss selv, og om hva tjukkasgjengen er for noe. Disse har vi fått lov å henge opp i butikker, og vi har plassert dem på lyktestolper og på trær langs ruten vi går. Dette har skaffet oss nye medlemmer.

Lokalavisene har ved ett par anledninger skrevet om oss, vi har vært med i to tv-aksjoner som bøssebærere. Da har vi hatt vestene på oss. Vi har vært med og gått i Aktiv mot kreft, som gikk i Rygge, vi har hatt med tjukkaser som har gått fra Moss til Drøbak sammen med Chapter Moss. Vi har hatt stand i gågaten under Sarpsborgdagene, og da hadde vi mange innom vår stand. Vi hadde også noen med da utsiktstårnet i Råde ble åpnet av Kristin Krohn Devold. Flere har også vært på Landstreffet i Sarpsborg, hvor vi i Chapter Borgenhaugen har lagt opp gårute for Landstreffets deltakere.

På det sosiale plan, kan jeg nevne at vi den siste fredagen i måneden møtes på en fast pub, hvor vi prater, spiser og tar en bayer. Vi har julebord hvor vi kårer årets tjukkas, vi har julegløgg med kakerester, i romjulen, på plassen vi møtes for å gå. Vi går hvert år fra Sarpsborg til Fredrikstad, og denne turen avslutter vi med middag i Gamlebyen. På høsten blir det arrangert grilltur, hvor det møter mange tjukkaser. Vi møtes også hjemme oss noen av tjukkasene for lunsj av og til.

Vi er en fast gjeng som drar lasset under de forskjellige arrangementer vi er med på, men vi har ikke noe styre som bestemmer, det har vi ikke noe tro på, det har lett for å bli gnisninger på den måten. Vi har heller tro på at alle bestemmer litt. Dette har fungert veldig bra for oss i Borgenhaugen, og vi ser ingen grunn til å forandre på det.

Jans ide om å røre seg, komme seg opp av sofaen, har virkelig gjort underverker over hele Norge og flere steder i verden. Vi tror at mange liv har blitt reddet, og vi på Borgenhaugen er stolte av å være en del av dette.

Hva gjelder meg selv, kan jeg nevne at jeg har hatt noen hjerteoperasjoner, så jeg har veldig nytte av å være med i Tjukkasgjengen. Da jeg reiste fra Feiring, etter mitt andre opphold der, fikk jeg beskjed om å ta kontakt med Tjukkasgjengen, for de mente at dette var ett bra tiltak som ble drevet av blant andre Jan med flere i Moss, for å få folk til å bevege seg mer, særlig de som var hjertesyke. For meg har det vært som å vinne førsteprisen i Lotto, å få lov å være med i den unike Tjukkasgjengen.

For Chapter Borgenhaugen

John Kr. Gundersen

EO

Per forteller om Chapter Halmstad – Rygge

Vil vil i de nærmeste ukene presentere noen av chapterne i Tjukkasgjengen.

Først ut er Per Henriksen og Chapter Halmstad i Rygge.

Her er noen ord om vårt chapter på Halmstad i Rygge. Vi startet opp i februar 2012 her på Halmstad. Det var Heidi Sørensen og jeg som startet opp dette chapteret, etter å ha vært med på noen turer i Chapter Moss.

Vi hadde et meget flott samarbeid, og vi fikk med oss mange tjukkaser på turene våre.

Vi fikk først med oss noen kjente, og de fikk med seg noen som de kjente igjen, og etter hvert ble vi en stor flokk med tjukkaser som gikk på daglige turer på Halmstad – selvsagt med våre gule vester som lyser opp i bygda.

Det var nok mange som var nysgjerrig på dette til å begynne med, og det kom stadig flere for å bli med på turene våre. Men etter hvert så dabbet det av som det ofte gjør når noe nytt kommer på banen. Nysgjerrigheten blir borte, og mange finner seg andre plasser å trene på. Men vi ga ikke opp, og satte opp plakater på diverse steder rundt omkring på Halmstad, med opplysninger om hva Tjukkasgjengen gikk ut på, og tider for oppmøte til turene våre.

Vi har også hatt flere reportasjer i aviser og tidsskrifter, som har hjulpet oss på vei. Det har vært opp- og nedturer i forhold til hvor mange vi har vært på turene våre, men vi har klart å være en stamme som har dratt lasset i sammen, og aldri gitt opp. Dette ser vi ringvirkninger av i dag. De siste syv til åtte ukene har vi vært fra ni til 19 tjukkaser hver gang vi har vært ute på tur, og flere blir det, ser det ut som.

I dag drar vi lasset sammen, og er en flott gjeng som møter opp til tur, fire dager i uken. Og er det en av oss mentorer som ikke kommer, så har vi andre til å ta over, som gjør en like god jobb. Samarbeidet i denne gruppa er bare toppers.

Vi hilser, gir en klem, og prater med hverandre før turen. Vi passer på at ingen går alene, og står og venter på at alle har kommet i mål. Vi er også nøye på at nye Tjukkaser skal føle seg velkomne, og vi går bestandig sammen med dem den første turen. Vi går i forskjellig tempo, og i grupper. Dette funger helt topp hos oss. Noen har kommet i bedre form enn andre, så da må vi selvfølgelig ta hensyn til at disse setter litt større fart i løypa enn mange av oss andre. Dette er jo bare en positiv forbedring.

Vi har folk med forskjellige plager, slik som ryggvondt, kols, hjerteproblemer, epilepsi og diverse annet, men det stopper oss ikke fra å gå. Snarer tvert i mot. Vi ser at dette gir gevinst – vi blir bedre av det.

Når det gjelder meg selv, har jeg diverse hjerteproblemer, Bekhterev og diabetes type 2, og jeg vil si med en gang, at turene jeg går med Tjukkasgjengen, har hjulpet meg med å stabilisere disse sykdommene. Tablettbruken har gått ned, tungpustheten har blitt mye bedre, og formen er god. Tjukkasgjengen er bare toppers. Jeg er kjempetakknemlig for å kunne være med og gå sammen med denne gjengen. Så bare prøv dette, det gir kun positiv virkning, både treningsmessig og sosialt.

Det er en fryd å møte opp på Tyrolerhuset på Halmstad, hvor vi møtes mandag til torsdag, klokka 19. Her står det mange blide tjukkaser, som venter på å komme seg ut på tur. Jeg tror, at hvis man bare prater litt med hverandre før, under, eller etter turen, og prater om at man skal treffes igjen til ny tur i morgen, og at man skriver litt om turene våre på siden vår, så kommer Tjukkasene og blir med gang etter gang. Vi kan ikke regne med at det er like bra oppmøte hele tiden, men det viktigste er jo at vi får med oss noen ut på tur, og at vi ikke gir opp ambisjonene om å få med oss flere. Bli med på dette, så skal du se at du blir i bedre form og får mange nye venner.

Når det gjelder det sosiale i dette chapteret, så har vi vært på flere turer i Vansjø – en nydelig innsjø her i Rygge. Da har vi hatt med oss grillmat og god drikke, og kost oss masse. Vi har også fått en egen lokal pub, som vi i Tjukkasgjengen på Halmstad bruker, nemlig Lageret Pub. Her har vi hatt et par flotte sammenkomster med masse hygge. Nå er det snart Julebuffet, som vi Halmstadtjukkaser skal kose oss med på Lageret Pub. Dette er 28. november, og vi er 26 blide og forventningsfulle tjukkaser som gleder oss til dette. Det sosiale i Tjukkasgjengen er også veldig viktig, vet dere.

Jeg kunne ha skrevet masse mer om Tjukkasgjengen Chapter Halmstad, men nå får det være nok. Jeg vil bare få skryte av dere alle sammen, og si at jeg er kjempeglad for å ha en slik gjeng å være sammen med, både på turer og sosialt. Til slutt vil jeg ønske en riktig god jul til alle chaptere, og ønske dere lykke til på ferden videre!

 

EO

Grethe fra Chapter Smeby-Solvang-Børstad

Vil vil i de nærmeste ukene presentere noen av chapterne i Tjukkasgjengen. Først ute er Grethe Sørlunden som forteller historien om Smeby – Solvang – Børstad.

Etter å ha hørt litt om denne Tjukkasgjengen, ville jeg prøve om dette kunne være noe for nærmiljøet her i Hamar. Vi startet så smått opp 2. mai 2012, uten å ha markedsført noe som helst om dette – bare tipset litt rundt blant venner og naboer og satte i gang.

Den første turen gikk vi to personer, Trine Lænn og jeg, som fortsatt er de ivrigste ute i løypa. Det gikk noe trått gjennom den første sommeren, men så begynte det å skje noe etter at flere ble kjent med at vi var der. Da hadde vi opprettet chapteret på Facebook, reklamerte litt der, fikk opp noen plakater rundt om fikk det med i lokalavisa alle dager vi går.

Vi går fast fire kvelder i uka pluss at vi har hatt formiddagsturer et par dager i uka det siste året, det er ALLTID noen som går på de faste turene selv om det varierer veldig hvor mange. Har gått sammenhengende hele tiden, litt gåfri i jul og påske pluss “røde dager”, men ingen sommerferie! Kan jo nevne en enkelt episode i sommer, det var nesten 30 plussgrader, midt i fellesferien og 14 stykker stilte til start!

Dette har vært skikkelig gøy hele veien. Det at det er for alle og at man treffer mange forskjellig folk med forskjellig behov gjør det jo litt spennende. Bare i vår gruppe har vi medlemmer som er kreftoperert, hjerteoperert, har diabetes, kols, Parkinson, angst, mye rygg og muskelplager m.m. pluss selvfølgelig de som er helt friske og spreke.

Fikk sponset noen vester av nærbutikken her første året, fikk flere andre året, da sa de at hvis vi var like flinke til våren (2014) ville de gi oss en gavesjekk. Og like flinke var vi selvfølgelig så da ble det spekemataften på gjengen for gavesjekken og da var det lett og få enda noen vester det tredje året.

Ellers har vi vært med på turmarsj sammen med noen nabo-chaptere, både Rosa Sløyfe, Hjertemarsjen og Prøysenmarsjen, har også samarbeid med Frisklivssentralen. I høst hadde kommunen stormønstring for frivillige lag og foreninger i forbindelse med åpning av nytt torg, da hadde vi noen trivelige timer som vi stod på stand der. Og ikke MINST, vi har hatt den glede og få delta på to landstreff… og håper nå det blir et tredje.

Vi går og går og vi har det veldig hyggelig og artig på turene, men vi må jo ha det litt ekstra hyggelig innimellom. Så vi går ut og feirer litt ekstra en gang iblant, nå er det julebordet som står for tur, ellers tar vi noen kaffestopper i forbindelse med turene nå og da for å få det lille ekstra.

Personlig er ikke jeg noen sterk person da jeg har et sammensatt helseproblem som gjør at jeg har noe lav kapasitet, men nettopp DERFOR har dette gitt meg så mye og hjelper meg å holde formen vedlike om ikke annet. Jeg har hele tiden gått alle fire kveldene i uka såfremt det ikke er noe helt spesielt som foregår ellers, for som vi vet: Det er det jevne som drar!

Det er selvfølgelig noen utfordringer, men ikke verre enn at de kan løses, en ildsjel tar jo aldri fri Smilefjes som blunker Det som ikke er så lett å løse er å få folk som har gitt seg eller tatt en pause til å komme igang igjen, noen finner jo andre ting som passer bedre for seg.

Nå er vi ganske mange som er mer eller mindre aktive, er nok mellom 20 og 30 forskjellige tjukkaser hver uke, sånn har det vært lenge uten at det øker så mye fordi i takt med at nye kommer til så er det andre som gir seg. Det som forundrer meg mest er at ikke enda flere vil være med på dette supre konseptet som er både gratis og helt uforpliktende, man har jo alt å vinne både for egen helse og sitt sosiale liv.

Det som er helt sikkert er at vi kommer til å fortsette å GÅ og GÅ og GÅ.

Med hilsen fra Grethe (som trives veldig godt med å være tjukkas)

EO

Roger – den spanske Tjukkas

For noen måneder siden fikk vi en forespørsel i fra Roger om å starte opp et chapter Puerto Rico. Undertegnede var litt skeptiske i starten, da det erfaringsmessig ikke har vært så enkelt å drifte et feriechapter.

Roger gjorde min skepsis til skamme. På få måneder har de blitt 445 medlemmer og de er langt over 40 Tjukkaser på turene. Her kommer Rogers historie.

Her er litt av historien til at avdeling Puerto Rico ble startet: Etter at jeg nylig bla arbeidsufør etter å ha vært i jobb hele livet måtte jeg finne på en aktivitet som kunne være helsefremmende for meg. Har leilighet i PR som blir flittig brukt så om jeg skulle finne på en aktivitet for å bli i bedre fysisk form, måtte det bli her nede. Når man er på Gran Canaria over lengere tid, blir man litt lei av uteliv og sene kvelder hele tiden. Jeg var innom flere aktiviteter som kunne være aktuelle, som bla dykking og golf men det passet liksom ikke helt for meg.

Jeg fikk høre om Tjukkasgjengen i et tv innslag å syntes det hørtes veldig interessant ut og startet da med å sende en melding til styret for klubben for å høre om det var mulig å starte opp en avdeling in PR. Etter som jeg har skjønt i ettertid, er det litt skepsis til å starte disse ferieavdelingene, da det sikkert er veldig vanskelig å holde dem i gang. Men avdelingen ble opprettet og jeg startet jobben med å få presentere oss så godt det lot seg gjøre, brukte da de kanalene som turister og fastboende nordmenn bruker her nede på de forskjellige sosiale medier.

Etter en måneds tid med planlegging og reklamering hadde vi vår første tur med sju oppmøtte og gikk en tur på rundt 30 en vei og spiste en lunsj før vi gikk tilbake. Det ble tatt bilder av turen som ble publisert på siden vår med blant annet at vi koste oss med god mat og drikke + masse SOL. Etter dette har det bare gått slag i slag med mange forskjellige ruter å gå, nye steder å spise, nye bekjentskaper og masse godt humør.

De aller fleste som er med på turene synes at dette med å kunne spise sammen og ha en sosial sammenkomst betyr nesten like mye som selve turen. En kanskje utfordring vi har er dette med å få gitt info til alle, selv om alt blir publisert på Tjukkas siden så kommer det hele tiden til nye medlemmer som stiller de samme spørsmålene som mange tidligere også har stilt, så jeg må nok svare på samme tingen mange ganger men det er noe som bidrar til at siden vår blir flittig brukt av medlemmene.

Av medlemmene vil jeg nok anta at cirka 10/15% er fastboende, 40/50% er langtids ferierende (4/6 måneder) resten er nok en-, to-, treukers turister. Vi skal ha julebord 5. desember og vi har «okkupert » hele restauranten med 35 Tjukkaser som skal spise ribbe eller pinnekjøtt med tilbehør. Det ble ikke plass til flere, selv om interessen var stor for å bli med også etter at det ble fullt.

Vi har også noen utfordringer når vi er ute og går tur å skal ha oss en lunsj, ikke bare bare å takle 30 – 40 personer som kommer plutselig inn døra, men det har heldig vis gått bra selv om det kan ta litt tid (det har vi nok av hehe).

Mange har fått seg nye venner (inkludert undertegnede) takket være Tjukkasgjengen, så mange går sine egne turer sammen med gode venner men møtes når Tjukkasgjengen skal ut å gå også. Så mange har helt sikkert kommet i bedre form etter at vi startet opp her nede samt fått et større sosialt nett.

Det å holde klubben aktiv krever en del planlegging, ha noen til å hjelpe seg eventuelt spørre om hjelp, være synlig (lett å få tak i) og ikke minst «se» alle som er med på turene slik at alle føler tilhørigheten til gruppen. Den siste turen vi gikk langs stranden inn til Playa Del Ingles var vi 44 Tjukkaser på tur, det er veldig mange når en ser det «toget» som kommer gående.

Gruppen øker i medlemsmassen nesten daglig, med snart 450 personer totalt, noe som er langt over hva jeg kunne forvente da jeg startet opp. Håper å se noen av leserne som kommer til Gran Canaria også blir med tå turene våre.

EO

Hva er Tjukkasgjengen?

I dag har vi gitt ordet til Tjukkasmamma`n i fra Brumunddal – Frøydis Viddal.

Kjære dere alle! Bare litt info angående Tjukkasgjengen sin rivende utvikling . TG startet som en ren gå-gruppe.
Det er snart tre år siden Jan Ellefsen satt i gang dette eventyret, som har gjort at mange har fått et bedre liv både fysisk og psykisk.

Det har skjedd mye på disse årene rundt omkring i chapterene. Vi går, jogger, går toppturer, spiller pentaque, har hyggelige sammenkomster fra julebord til grilling, pubrunder, sommerfest, kafeturer, «kuulegjengen» har begynt å spille spill på biblioteket til våren dukker opp igjen, førstehjelpskurs, livsendringskurs, fysioterapeuter som holder gratis kurs om kroppens oppbygging og riktige sko, kiropraktor som vi kan stille spørsmål til på FB gratis, bøssebæring, står på for urett, Rosa Sløyfe aksjonen, holder stand rundt om kring i landet vårt for å fortelle om dette lavterskeltilbudet som er GRATIS og for ALLE.

Så fra å være en enkel gå-gruppe, favner Tjukkasgjengen i landet vårt brett.

Og det å ha det sosialt og gøy, hjelper mye for helsa vår.

Jeg avslutter denne korte infoen, kremt, kremt… med noen fine ord fra lege og sosialmedisiner Per Fugelli:

«Når vi tar pynt og masker av, og lander i livet med flekker og feil, med svakhet og styrke, med avmakt og håp, med krise og seiere.
Sånn er det nakne livet.»

Klem fra Frøydis

 

EO

Bøtteballett-Tjukkaser

Annerledes aktivitet i Chapter Otta…

De er så glade for å være på cafeen denne gjengen, at de legger inn en Tjukkasvaskerunde før de går hvert til sitt.

EO

Tjukkasgjengens målsetning

Hanne Jørgensen fra ‎Chapter Drammen forteller.

Lina fra Åssiden kjente ikke Anne som også er fra Åssiden. Elisabeth Daffinrud bor i Sande, og kjente ingen før hun ble med i Tjukkasgjengen. Jeg bor i Lier og kjente heller ingen før oppstarten. Men NÅ blir vi alle kjent med nye som blir med på gåturene våre. Kom og bli kjent med oss DU også.

EO

En anderledes Tjukkastur

Jentene fra chapter Gøteorg valgte en litt anderledes Tjukkastur.

Nemlig en Harrytur til Ullared.

Det var på med Tjukkasvesten – og klar for mil etter mil i shoppingsenteret. Som vi ser var det sunne jenter – som koste seg med salat – men typisk en Tjukkas – faller for fristelsen og avslutter med kake.

EO