Jeg hadde ikke gått tur hver uke hvis jeg ikke visste at det sto en gjeng og ventet på meg, sier Wonja Pettersen (62).
Hver torsdag klokka seks de siste tre årene har hun stått ved bommen på Sognsvann i Oslo for å lede gåturen til Tjukkasgjengens Sognsvanns-avdeling.
Tjukkasgjengen er en lavterskel tur- og trimgruppe med flere hundre aktive underavdelinger over hele hele landet.
– Jeg er ikke så veldig sporty, og liker ikke å gå tur alene, så jeg trengte turvenner. I 2018 dro jeg på landskonferansen til Tjukkasgjengen, og tenkte at dette var et utrolig bra konsept. Det er så enkelt; det er bare å møte opp og gå, forteller hun.
Hun bestemte seg for å dra i gang Sognsvann-avdelingen igjen, og har siden den gang ruslet en runde på drøyt tre kilometer hver torsdag sammen med de som måtte finne på å møte opp.
– Gåturene har stor effekt – både fysisk og psykisk. Man kommer seg ut i frisk luft, får beveget seg og får truffet folk. Jeg har så trua på det! De fleste som møter opp bor alene, det er mye helse i å komme seg ut og møte andre i stedet for å sitte hjemme i sofaen, sier hun.
I tillegg til torsdagsturene prøver hun å få seg en gåtur til i løpet av uka.
Hvor mye må man egentlig trene for at det skal ha betydning for helsa? Ganske lite, ifølge en norsk studie.
Nå trodde vi i styret at vi snart hadde lagt en traurig tid bak oss, at landet skulle forbli åpent som Vøringsfossen, og at vi igjen kunne mane til full aktivitet i hver by og hver bygd, landet over. Men så feil skulle vi altså ta…
Allikevel er ikke alt håp om en aktiv, og smått sosial hverdag ute. Det er fremdeles lov til å gå turer sammen, og det er fortsatt (i skrivende stund) lov til å ha et visst sosialt nettverk. Dette må vi utnytte, med alle forholdsregler tatt, så langt det lar seg gjøre. Ensomhet og inaktivitet over lengre tid, er ikke godt for verken kropp eller sinn.
Vi i Tjukkasstyret har, under pandemien, møttes mest via våre respektive dataskjermer, men noen fysiske møter har vi da også klart å få til. Vi har oppsummert, planlagt, kommet med nye ideer, og gått skritt for skritt mot det vi håper, og fremdeles tør å tro, skal bli et heidundrende godt landstreff i 2022.
En av oppgavene vi har vedtatt å kaste oss ut i, er utsendelse av faste nyhetsbrev, og det du leser på nå, er det aller første av disse. Her vil vi fortelle litt om hva som fyller dagene til vår organisasjonssekretær, Frank I. Skjærbekk, vår daglige leder, Erik Olsen, og om hva styret jobber med for tiden.
Organisasjonssekretæren
Vi kan jo, i dette brevet, begynne med Frank, som har hatt et ganske tettpakket program denne høsten. Blant det han har hatt på dagsplanen, er muligens besøkene hos en del av de ulike chapterne blant det aller viktigste. Der det har latt seg gjøre, har han slengt seg med på både en og to tjukkasrunder, og gjerne et sosialt lag, i tillegg til at han har holdt mangt et foredrag om Tjukkasgjengen – fra starten av, og til der vi er i dag, samt om planene fremover.
Underveis i besøkene, har Frank sørget for å fange masse glade mennesker på film, noe som resulterer i filmsnutter så ofte det lar seg gjøre. Nå har han også tatt seg et kurs i videoredigering, så forventningene til fremtidige filmer er store…
Han har også besøkt en rekke Frisklivssentraler og Frivilligsentraler, hvor samarbeidsmøter og foredrag har stått på programmet. Vi ønsker oss stadig flere samarbeidspartnere, og vi håper og tror at antallet vil øke fram mot sommeren.
Folkehelsekonferansen
– Jeg var også på Folkehelsekonferansen nå på senhøsten. Dette er en konferanse der man treffer mye folk fra hele landet, og der alle på sin måte har interesse for folkehelse.
Folkehelse er mer enn bare å holde seg i fysisk god form. Det handler også om psykisk helse naturlig nok, og hvordan man bor, jobb, fritid, mat, miljø og så videre. På konferansen traff jeg folk fra alle miljøer; kommuneleger, kommuneplanleggere, byråkrater i alle lag, helsearbeidere med flere. For oss i Tjukkasgjengen, handler dette om å få de rette kontaktene, med tanke på nytt samarbeid og nye prosjekter. I år hadde jeg gleden av å spise lunsj med folk som jobber sammen med ledelsen i FHI og i Helsedepartementet, forteller Frank.
Skjærbekk har også jobbet mye med forberedelsene til prosjektet «Alle skal med», som er rettet mot utviklingshemmede. Dette er noe vi gleder oss stort til å jobbe mer med i tiden som kommer.
Frank kan i tillegg informere om at det etter hvert vil publiseres et intervju/film med et av medlemmene i Tjukkasgjengen, som handler om psykisk helse, noe som kan bli lærerikt for noen og enhver.
Frivillighetens år
2022 er Frivillighetens år. Da skal stat og kommune sette stort søkelys på de mange som gjør en frivillig, og svært verdifull innsats for landet vårt, for folkehelsa, for kulturen og mye, mye mer. De frivillige, Tjukkasgjengens mange ildsjeler inkludert, er gull verd for Norge, og det er jammen på tide at disse blir satt pris på. Tjukkasgjengen kartlegger nå, hva vi kan være med på gjennom dette spennende året, og en del av Franks møter for tiden, omhandler nettopp dette.
Vi gleder oss over det som har vært, og enda mer over det som skal komme.
Med ønske om en god jul, og et fantastisk nytt år!
Tjukkasbloggen 