Tjukkasene i Puerto Rico – Spania

Etter flere tellinger så tror jeg vi var 48 Tjukkaser som labbet ivei på denne 9 km lange fjellturen inn til sol plassen. Så flott at så mange blir med på en så krevende tur som dette. Dette er den mest krevende turen vi har her nede, ganske bratt i starten men blir litt flatere halvveis ut i løypa og vi har gått ca 400 høydemeter. Ble en fin samling på solplassen med matpakke og vi fikk skrevet inn Tjukkasgjengen i boka som ligger i varden. Vel nede, ble det noe godt å drikke. Takk til en strålende gjeng som det alltid er en fryd å gå sammen med på tur.

Hilsen Roger Heggem

Trykk på bildene for å gjøre de større

12308453_10208382556620516_4753378382420765278_n

12308411_10208382557140529_1849894849470388239_n

12274276_10208382558180555_962573210771999544_n

Etter turen er det alltid tid til litt mat og drikke

12239529_10208382558420561_2909061912232658622_n

EO

 

Tidsklemma !

tidsklemma

Det er nok mange som kjenner seg igjen, i dette brevet fra et Tjukkasmedlem

Tidsklemma!

Hva gjør man når man havner i den berømte tidsklemma? Når det man en gang syntes var fantastisk morsomt blir et ork, jo da er det på tide å ta en skritt til siden og puste litt i bakken.

Hva er det med oss som må si JA til alt, som kommer med lange unnskyldninger når vi må si nei og som gjerne skal ha med oss alt.

Det er lov å si nei, det er en menneskerett å si nei. Og vi må bli flinkere til det. Si ja til oss selv. Vi liker å si; «Nei, vettu hva jeg har ikke tid til det jeg. Hele uka er full alt og i helgen skal jeg….. « bla bla bla. Jeg kjenner meg igjen, og det er en realitet at jeg faktisk må begynne å si NEI. Jeg gjorde det her om dagen, forresten. Men hadde dårlig samvittighet i 3 dager etterpå. Jeg må øve faktisk. Øvelse gjør mester, også her J

Jeg kan aldri huske at mamma og pappa var i den klemma. De rakk alt de, var alltid hjemme, lagde hjemmelaget middag fra bunnen av, hjalp oss med lekser og så på barnetv sammen med oss. Eller er det sånn at vi bare husker deg positive? Nei, jeg trur ikke det. Trur bare de prioriterte ting litt annerledes. De var ikke på alle håndballtreninger, trente ikke på treningssenter eller engasjerte seg i FAU eller forskjellige styrer alt etter hva vi var med på av fritidsaktiviteter.

Jeg for min del har valgt å engasjere meg i flere ting, følge opp ungene med håndballen ved å være med i foreldregrupper, styrer osv. Det er jeg glad for nå. Nå når de har gitt seg så sitter vi igjen med fantastiske minner alle sammen.  I tillegg har jeg en egen interesse i det å gå sammen med fantastiske venner, så jeg engasjerer meg litt der også. Ungene og jeg et hus som ikke akkurat steller seg selv, jeg har en jobb som krever sitt, en mor og en bror som jeg snart skal begynne å bruke litt mer tid på – jeg skal bare…….. Og sist men ikke minst så har jeg en kjæreste som jeg gjerne vil være sammen med 24/7. Så det sier seg selv at 24 timer i døgnet og 7 dager i uken blir hektisk og tiden for knapp.

Det er nå jeg må begynne å si nei, kommer meg ut av denne tidsklemma… Men hva skal jeg si nei til da? Når alt jeg er med på faktisk er morsomt, og det gir meg masse i form av opplevelser og venner.  Ja, jeg er i en form for tidsklemme, og jeg stresser rundt for å rekke alt jeg synes er så morsomt å være en del av. Men jeg blir sliten. Selv om det meste av det man er med på er gøy og givende så blir man faktisk sliten.

Vi må leve i nuet, sier vi hele tiden. Jeg synes jeg gjør det jeg. Jeg sløser ikke bort mange timene på annet enn å gjøre ting som er gøy, men som allikevel gjør at jeg havner i denne klemma. Bortsett fra å sove da. Men den er jo så kort den natta. Har ikke før lagt hodet på puta før jeg må opp igjen. Det føles i hvertfall sånn. Men da slapper jeg vel av da J

Jeg synes vi alle skal ta et skritt tilbake og kjenne på hva vi er med på som faktisk gir oss energi, at de vi velger å omgi oss med gir oss energi og ikke bare tapper oss. Vi må unngå å havne i klemma eller gå på veggen, vi derfor må vi begynne å si nei til noe, og si ja til oss selv! Jeg tenker at jeg skal begynne å tenke på at jeg bør begynne å øve meg på det nå. Skal bare………. først 😉