130 store og små Tjukkaser var på julefest.
Frøydis Viddal og hennes medhjelpere storkoste seg når Ringsaker teater spilte Snekker Andersen og Julenissen. Og godteposer fikk de alle. 🙂
Vi takker Stian Høgsveen og Kari-Anne Ribsskog for flotte bilder.
EO
Vi er stolte av å presentere den nye Tjukkasfilmen – Tjukkasgjengen går alltid.
Du kan se den her:
EO
Etter flere tellinger, så tror jeg vi var 48 Tjukkaser som labbet i vei på denne ni kilometer lange fjellturen inn til solplassen.
Så flott at så mange blir med på en så krevende tur som dette. Dette er den mest krevende turen vi har her nede. Ganske bratt i starten, men blir litt flatere halvveis ut i løypa. Vi har gått cirka 400 høydemeter.
Det ble en fin samling på solplassen, med matpakke, og vi fikk skrevet inn Tjukkasgjengen i boka som ligger i varden. Vel nede, ble det noe godt å drikke. Takk til en strålende gjeng som det alltid er en fryd å gå sammen med på tur!
Hilsen Roger Heggem
Etter turen er det alltid tid til litt mat og drikke.
EO
Det er nok mange som kjenner seg igjen i dette brevet fra et Tjukkasmedlem.
Hva gjør man når man havner i den berømte tidsklemma? Når det man en gang syntes var fantastisk morsomt blir et ork, jo da er det på tide å ta en skritt til siden og puste litt i bakken.
Hva er det med oss som må si JA til alt, som kommer med lange unnskyldninger når vi må si nei og som gjerne skal ha med oss alt.
Det er lov å si nei, det er en menneskerett å si nei. Og vi må bli flinkere til det. Si ja til oss selv. Vi liker å si; «Nei, vettu hva, jeg har ikke tid til det jeg. Hele uka er full alt og i helgen skal jeg… Bla bla bla.»
Jeg kjenner meg igjen, og det er en realitet at jeg faktisk må begynne å si NEI. Jeg gjorde det her om dagen forresten. Men hadde dårlig samvittighet i tre dager etterpå. Jeg må øve faktisk. Øvelse gjør mester, også her.
Jeg kan aldri huske at mamma og pappa var i den klemma. De rakk alt de, var alltid hjemme, lagde hjemmelaget middag fra bunnen av, hjalp oss med lekser og så på barne-tv sammen med oss. Eller er det sånn at vi bare husker det positive? Nei, jeg tror ikke det. Tror bare de prioriterte ting litt annerledes. De var ikke på alle håndballtreninger, trente ikke på treningssenter eller engasjerte seg i FAU eller forskjellige styrer alt etter hva vi var med på av fritidsaktiviteter.
Jeg for min del har valgt å engasjere meg i flere ting, følge opp ungene med håndballen ved å være med i foreldregrupper, styrer og så videre. Det er jeg glad for nå. Nå når de har gitt seg, så sitter vi igjen med fantastiske minner alle sammen.
I tillegg har jeg en egen interesse i det å gå sammen med fantastiske venner, så jeg engasjerer meg litt der også. Ungene og jeg et hus som ikke akkurat steller seg selv, jeg har en jobb som krever sitt, en mor og en bror som jeg snart skal begynne å bruke litt mer tid på – jeg skal bare… Og sist men ikke minst så har jeg en kjæreste som jeg gjerne vil være sammen med 24/7. Så det sier seg selv at 24 timer i døgnet og sju dager i uka blir hektisk, og tiden for knapp.
Det er nå jeg må begynne å si nei, komme meg ut av denne tidsklemma.
Men hva skal jeg si nei til da? Når alt jeg er med på faktisk er morsomt, og det gir meg masse i form av opplevelser og venner. Ja, jeg er i en form for tidsklemme, og jeg stresser rundt for å rekke alt jeg synes er så morsomt å være en del av. Men jeg blir sliten. Selv om det meste av det man er med på er gøy og givende, så blir man faktisk sliten.
Vi må leve i nuet, sier vi hele tiden. Jeg synes jeg gjør det jeg. Jeg sløser ikke bort mange timene på annet enn å gjøre ting som er gøy, men som allikevel gjør at jeg havner i denne klemma. Bortsett fra å sove da. Men den er jo så kort den natta. Har ikke før lagt hodet på puta, før jeg må opp igjen. Det føles i hvert fall sånn. Men da slapper jeg vel av da.
Jeg synes vi alle skal ta et skritt tilbake, og kjenne på hva vi er med på som faktisk gir oss energi, at de vi velger å omgi oss med gir oss energi og ikke bare tapper oss. Vi må unngå å havne i klemma eller gå på veggen, vi derfor må vi begynne å si nei til noe, og si ja til oss selv!
Jeg tenker at jeg skal begynne å tenke på at jeg bør begynne å øve meg på det nå. Skal bare………. først. 😉
Tjukkasbloggen 