Sosialt og hyggelig med Tjukkasgjengen i Raufoss

Jeg er så privilegert at jeg får reise rundt i landet for å treffe massevis av flott herlige Tjukkaser. I all hovedsak så sitter jeg da noen timer i bilen, eller på seterad 27A bak i en Boeing 737, for deretter å ta en buss eller leiebil. Men denne gangen ble det en annen transport på turen til Raufoss. For noen år siden tok jeg lappen på sportsfly og hvorfor ikke ta turen til Raufoss i fly.

Like utenfor Raufoss ligger Reinsvoll Flyplass. En liten flystripe på cirka 650 meter. Tidsmessig passet det utmerket. Jeg slapp køen gjennom Oslo, og når jeg landet ble jeg hentet av ildsjel Øistein Sandmo.

Etter en kort kjøretur via Øisteins hjem, med en enda kortere gåtur kom vi til en flott plass med gapahuk, og benker. Nå kan det vel sies at den ene benken stod på halv tre og bør byttes ut med tanke på sikkerheten for de som våger å sette seg der.

Øistein har tatt ordet og ønsket alle velkommen. Det er solskinn og man kjenner kroppen nyter varmen som endelig er kommet og svetteperlene renner ned langs kinnene.

Tjukkaser er seg sjøl lik. Kostholdsråd og kalorier var ikke tema på denne sosiale sammenkomsten. Her bugnet det av kaker i alle varianter, fra pavlova til donuts. Men hvem pokker tenker vel på BMI på en dag som dette. Det eneste jeg kjenner på er overvekt i flyet hjemover.

Det prates om turer man har gjort, og ikke minst hvor langt man har gått i mai. Og at resultatene fra turene skal sendes inn til Erik. Og så skjer det – Øistein deler ut gratis resirkulerte lodd! Det er blitt strikket diverse pannebånd, og Bunnpris, som er TG Raufoss sin hovedsponsor, har levert en fruktkurv. Vinnere trekkes og ingen sure miner fra de som ikke er heldige, men bare glede å spore. Og jaggu reiser ikke Marit seg for å dele ut gaver. Hjemmesydd toalettmappe deles ut til to gleda jenter som har brakt med seg mye latter og glede i gruppa, og jammen ble det en toalettmappe på undertegnende også. Tusen takk!

Takk til dere alle for hva dere gjør, bidrar med, med tanke på å holde hjulene i gang i den lokale gjengen. Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake!

Frank

Alle bærer sin Tjukkasvest med stolthet

I den spede start, i 2012, tok regjeringen, ved helseminister Anne Grethe Strøm Eriksen, kontakt med oss og ville gå tur med Tjukkasgjengen, i forbindelse med at alle nordiske helseministere var på et møte i Hordaland. Bergens-Tjukkasene tok like godt alle helseministerne med seg på Tjukkastur.

Vi har dessverre ikke bilde av Anne Grethe med vest, da sponsor manglet på tidspunktet.

Det tok ikke lange tiden før daværende ordfører i Moss, Tage Pettersen, nå stortingsrepresentant, sponset Mosse-Tjukkasene med vester, og ga oss samtidig mange gode råd med på veien.

Extrastiftelsen, ved generalsekretær Christian Lillehagen, likte vårt konsept, og ga oss midler til to Tjukkaslandstreff. Tusen takk!

Ved vårt første landstreff valgte daværende helseminister, Jonas Gahr Støre, og komme til oss. Tjukkasgeneral Jan var ikke sen om å sette på ham en Tjukkasvest – som han fortsatt bruker.

Komiker Tor Erik Gunnstrøm ble vervet av Hilde C. N. Nordholm fra Skjærgårdchapteret Tønsberg.

Da Sommertoget stoppet i Moss, spanderte Tjukkasene vester og pølse i vaffel til NRK-redaksjonen.

Da Jan og Kristine var på God Morgen Norge i TV2, fikk selvsagt Vår Staude en vest.

Vi fant ut av at Kronprins Haakon og livvakten hans løp uten vest!!!

Frank var da kjapt ute med å utnevne Kronprinsen til den royale Tjukkas.

Den kongelige livvakt gjennom mange år, Trond Einar Evensen, var ikke sen til å be om en vest han også, da han så at løpekompisen hadde fått en av oss.

Halve regjeringen i Norge er også stolte bærere av Tjukkasvesten. Her ved Erna, Siv og Trine.

Yngvar «Puls» Andersen, den energiske energibunten som dømte Tjukkasgjengen nedenom og hjem, men er så stolt av at vi fortsatt lever… Han har bidratt med mange flotte treningstips til Tjukkasgjengen, samt hold foredrag på to Landstreff.

Erlend Wiborg, stortingsrepresentant for Frp, fikk Tjukkasgjengen inn på statsbudsjettet. Men bruker han Tjukkasvesten? 🙂

Kari «Tjukkasson» Jaquesson fikk Tjukkasgjengen til å eksplodere gjennom et TV-intervju i 2012. Siden restartet hun Chapter Moelv, og har også deltatt med en workout på vårt Landstreff.

Dag Otto Lauritzen, tidligere syklist, og «you name it», er blodfan av Tjukkasgjengen.

Tidligere varaordfører i Tromsø, Anni Skogman, inviterte på Tjukkastur.

Johan Kaggestad, han behøver neppe noen nærmere presentasjon. 🙂 Han elsker Tjukkasgjengen.

Mange fargerike personer er blitt medlem av Tjukkasgjengen. Her er Aune Sand.

Frank og Jonas verver Oslos ordfører Marianne Borgen til Tjukkasgjengen.

Tidligere ordfører Morten Aspeli stilte opp og hjalp Grethe Sørlunden med medlemsverving i chapter Smeby-Solvang-Børstad.

Helseminister Bent Høie fravalgte å gå Birken med Jonas G. Støre. Det var mer utfordrende med en Tjukkastur i Moss.

Ordføreren i Drammen går også trygt i mørket med TG vest.

Anne Bramo, mossepolitiker og nå statssekretær, har vært med fra den spede begynnelsen. Hun har vært med på turer, og gitt styret i Tjukkasgjengen mange gode innspill for at vi skal bli bedre på det vi driver med.

På grunn av reklameforbud måtte Johannes Høsflot Klæbo legge vesten stille og rolig ned i bagen, men han heier på Tjukkasgjengen.

Som klimaminister er det en selvfølge at Ola Elvestuen også har sin egen vest.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv har vest, men bruker den kun på fritiden. 🙂

Frode Kyvåg, tidligere håndballtrener og Norway Cup-general, er imponert over Tjukkasene, og er nå en lykkelig eier av TG-vest.

Tidligere kulturminister, Linda Hofstad Helleland, var på besøk på Tjukkasgjengens «main office» i Moss, sammen med tidligere ordfører Tage Pettersen. Hun fikk selvfølgelig også en TG-vest.

Den blideste mannen i Helsedirektoratet, Øistein Tveite, elsker å gå med Tjukkasvesten, og er vår støttespiller i direktoratet.

Vår sporty folkehelseminister, Åse Micharlsen, har flere vester. Her er hun i Moss og går tur med gjengen.

Vår nye eldre- og folkehelseminister, Sylvi Listhaug, fikk sin vest på Helsekonferansen 2019.

Petter Nordtug får en tung ryggsekk på ryggen. 🙂

EO

3 om dagen

Det bobler over med gode ideer i Tjukkasgjengen om dagen.  Gunnar Eddie Johannessen fra Chapter Jeløy kastet ut ideen om «3 om dagen».

Vidar Skjeggerud fra Chapter Jæren hev seg rundt, og på no time var logoen klar.

Så nå er det bare å ta med seg en pose på Tjukkasturen.

På alle våre runder rundt om i det ganske land ser vi mye søppel, så hvorfor ikke gjøre noe for miljøet når vi først er ute?

Vi oppfordrer samtlige 354 avdelinger i Tjukkasgjengen til å ta med seg en bærepose hver og plukke søppel langs rundene våre. Med så mange deltagere vil vi faktisk rydde MYE bare på en uke om vi tar med kun tre enheter med søppel på hver runde hver.

Vær snill og del dette på din lokale side!

JHE / EO

Tjukkaslogoens mor; Mona.

Alle har sett den, alle kjenner den, men hvor kommer den fra?

Her er Tjukkaslogoens mor, Mona Solum.

 Mona er en blid og sosial Tjukkas, som har vært medlem av Tjukkasgjengen helt i fra starten.

Mona kjører Harley.

Mona startet Ide Reklame i år 2000, i Kongensgate i Moss. Hun flyttet til Årvold industriområde i 2006. Mona er utdannet innen design/reklame, og jobber med alt innen logodesign, dekordesign, bildekor og skilt. Logoen til Tjukkasgjengen ble laget da det ble lagt ut en etterlysning på Facebook, om noen kunne tenke seg å lage en logo til oss. Tanken bak logoen var å lage en litt humoristisk og glad illustrasjon som skulle brukes på vestene. – Jeg vant nå denne konkurransen, og det er kjempemorsomt å se at logoen har blitt brukt på både bilder og Tv i både inn og utland. Siden Tjukkasgjengen har blitt så populært som den har blitt, har jeg rett som det er tenkt at jeg skulle lagt litt mer tid og tanker bak designet, men sånn ble den, og sånn må den jo bare fortsette å være. Jeg kjenner jo litt stolthet når jeg ser den overalt allikevel.

EO

På Tjukkastur med Helseministeren

65 forventningsfulle Tjukkaser venter på Bent Høie – Helseministeren.

Det er lørdag formiddag, og klokka har knapt passert 11:30. Sola skinner fra knall blå himmel. Dette ligger an til å bli en flott dag.

Et titalls Tjukkaser har ankommet Alby på Jeløy. Og det strømmer på med flere Tjukkaser. Den ene bilen etter den andre kommer med flere humørfylte Tjukkaser. Alle har møtt frem for å bli med helseminister Bent Høie, som har spurt om å få gå en tur med Tjukkasgjengen.

Her er`n kommet, og blir godt mottatt av varaordfører Anne Bramo, ordfører Tage Pettersen og Tjukkasgeneral Jan Ellefsen.

Litt forsinket ankommer helseministeren og etter en innledning fra han så får han selvsagt på seg sin egen Tjukkasvest og sier: – Jeg er veldig stolt av å få lov til å gå med Tjukkasgjengen på brystet. Det som er viktig for meg å si er at jeg heier på alle som er ute i naturen og beveger seg enten man stiller med startnummer eller ikke.

Og med tanke på de siste skriveriene i media, så ble det litt latter rundt den kommentaren. Videre sa han: – Men det som er viktig når det gjelder folkehelse,  er det å gå de vanlige hverdagsturene som dere gjør i sammen med andre, og har det kjekt. Og der man ikke bare beveger beina men også beveger på smilebåndet.

Det ble en humørfylt Tjukkasrunde med mye latter.

– Det er det som betyr mest for helsa. Det er ikke mesterskapene som redder folkehelsa med det er disse turene som vi skal gå i dag som har størst betydning. Tusen takk for at dere en en del av Tjukkasgjengen, sa ministeren.

Og dermed bar det av gårde for alle de 65 fremmøtte Tjukkasene, inkludert ministeren som selvsagt var blitt Tjukkas.

Det er ikke tvil om at Tjukkasgjengen er for alle – uansett form.

Latteren satt løst på vår minister innimellom alvorsordene. Han hadde flere spørsmål og vår eminente Tjukkasgeneral Jan Ellefsen fortalte om Tjukkasgjengens fødsel, hva vi har gjort for å komme dit vi er i dag, og hvilke utfordringer vi ser for oss.

Selfie er en selvfølge sier Elisabeth

Det var mange som fikk noen ord med ministeren, og som fikk fortalt om sine erfaringer fra tiden i Tjukkasgjengen. Og det kunne til tider minne om besøk av en popstjerne når flere stod i kø for å få en «selfie» med Høie.

Medieinteressen var stor.

Dagens ord fra Tjukkasgeneral Jan Ellefsen: – Sola skinner alltid på en Tjukkas.

SE VIDEO AV TUREN HER:

Frank, Teller’n og EO

Vi takker fotografene Aina Nordby,  Marianne Thømt og Yvonne Johnsen.

Tjukkasektepar nummer to

Da har Tjukkesgjengen fått ektepar nummer to.

Det ble vår kjære Tjukkasgeneral som overrasket oss sist lørdag. Over 200 Tjukkaser var invitert til femtiårslag x to, men Jan og Ann Christin overrasket oss alle, og vi fikk plutselig med oss et helt fantastisk bryllup.

Og alle tjukkshjerter gleder seg til neste par ut. 🙂

EO

På Tjukkastur til USA med Hilde og Brit

Vi startet turen til Florida 7. mars, med overnatting på Park Inn RADISSON. Et flott rom for øvrig.

Vi dro 8. mars, kvinnedagen, til Orlando, Florida. Vi leide en GROM BIL der, og kjørte til Key Largo. En fantastisk tur på cirka sju timer. Dette er begynnelsen av Key West-øyene. Tjukkasvestene ble med oss, for vi må jo ut og GÅ GÅ GÅ… tjukkasrunde NÅ NÅ NÅ!

Onsdag 11. mars kjørte vi ut til Key West med «west». En flott kjøretur utover på øyene i cirka to timer. 32 grader og sol fra skyfri himmel. Vi startet turen med å gå for å finne huset til Ernest Hemingway. Da var vi svette altså, vi gikk og gikk spurte mange om veien. Og det var alltid two blocks til venstre og four blocks til høyre. Hvor f… er det huset??? Vi er nå ganske kjent rundt det huset.

Utenfor huset til Ernest, traff vi en dame som heter Ali Reilly. Vi måtte noe og drikke da hun lurte på hvorfor vi hadde sånne gule vester. Vi fortalte villig alt om tjukkasene. Hun sitter og holder tjukkasvesten på bildet. Hun syntes at dette var et fantastisk opplegg, og lurte på om det var en TG i Boston. Hun vil gjerne bli medlem! HURRRAAAAA! Og kanskje drar hun i gang et eget chapter.

Derfra gikk ferden videre til The Light House. Snakk om å bli svett! Brit og jeg klatret helt til topps, og ble belønnet med en fantastisk utsikt. Vi gikk også ned igjen – svett svett svett. Deretter gikk turen rett til beachen, Fort Zachary Taylor Historic State Park Beach. Det bar rett til havs og etterpå måtte vi jo forevige oss foran det berømte skiltet. Der ble vi observert av flere. Dette må forklares. Vi bestilte taxi men den kom ikke. Flere hadde snakket om oss, et ektepar forbarmet seg over oss og tilbød oss skyss tilbake til vår bil. Fantastiske mennesker her. Da fikk vi sightseeing rundt hele Key West. Nå er det hjem til det deilige hotellet, Key Largo Hilton Resort, for å slappe av.

Hilsen Hilde og Brit – fra Chapter Tolvsrød

EO

– Det startet med en følelse, sier Toni Thøgersen

Det startet med en følelse…

– En sommerkveld på vei hjem etter endt tur med Tjukkasgjengen chapter Moss kom den
gode følelsen. En følelse jeg ikke hadde kjent på en stund, og som var så overveldende at
jeg nesten stoppet der jeg gikk i mine egne tanker. Dette er for godt til ikke å deles med
andre, tenkte jeg, og vips, så kom bokidéen som lyn fra klar himmel. BOK! Nei, for all del,
DEN var for drøy!

Har du noen gang hatt diskusjoner med deg selv? Akkurat som om du er to personer hvor den ene argumenterer for og den andre imot? Slik var det for meg. Den ene stemmen sa, du skal gjøre det. Den andre sa, det tør jeg ikke. Jeg forkastet det hele, men «stemmen» ga seg ikke.

Til slutt måtte jeg lytte til den. For meg er det slik at når noe ikke slipper taket, så er det en beskjed.

En annen ting som også er viktig for meg er dette med og ikke svikte seg selv. Ofte lever vi godt innenfor comfortsonen og er så redde for å gjøre feil. Så velger man å ikke gjøre det, og angrer i etterkant på at en ikke tok sjansen. Jeg antar det er flere som har kjent på den følelsen i løpet av livet. Men det er bedre å angre på noe en har gjort enn noe man ikke har gjort. Jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre prosjektet.

Jeg lagde et lite utkast av hvilke tanker jeg hadde, og presenterte det for Jan Ellefsen. Han hadde allerede timeplanen full, og ønsket ikke å delta i prosjektet.

Derfor startet jeg på Facebook med å gå igjennom en del chaptere fra nord til sør, fra øst til vest og utenlands. Jeg trålte side opp og side ned etter gode bilder, humor, tegnestriper, hygge og sterke historier. Jeg lukte ut det jeg likte. Jeg skrev henvendelser til mange ildsjeler og andre jeg fant på veien. Noen fikk jeg svar fra, andre har jeg fremdeles ikke hørt noe i fra. Etter hvert som svarene uteble begynte jeg å ringe og slå av en prat. Det ble noen personlige intervjuer og noen telefonintervjuer. Noen skrev ned historiene sine selv og sendte de til meg. Det synes jeg var fint, for da fikk jeg noe av det uttrykket jeg ønsket om mangfoldet i menneskene.

For å få tilgang til avisartiklene, tok jeg kontakt med avisredaksjoner over hele landet. Selv Jonas Gahr Støre ble spurt om han hadde noe å bidra med … Han huket jeg tak i på landstreffet, hvor han var leid inn for å holde et foredrag. Men han er også en opptatt mann… Per Fugelli hadde heller ikke kapasitet.

Å finne eiere til, og ikke minst personer på de godt over 400 bildene som boken inneholder var en enorm jobb. Alt måtte godkjennes. Heldigvis fikk jeg mye hjelp av ildsjelene som sjekket med sine grupper. Det var kun et par stykker som ikke ville være med på et gruppebilde. De ble redigert bort. Ellers var alle velvillige.

Mange bilder har jeg fått av tjukkasvenner og en del av bildene har jeg selv tatt. Noen bilder og tegnestriper er kjøpt. Disses eiere fant jeg via Google. Helt til USA har jeg vært og handlet. Moss Avis har vært veldig rause og gitt meg sine bilder og artikler. Målet – det ferdige produkt så jeg helt klart for meg – men ikke veien frem.

Mange kom med gode forslag til hvordan jeg skulle starte arbeidet, men det eneste som fungerte var å begynne på side 1, så ta side 2, side 3, osv … Sporadisk satte jeg inn det jeg følte der og da.

Etter hvert begynte boken å ta form «av seg selv». Hver gang jeg forsøkte med en plan, fikk jeg det ikke til å fungere. Mens de gangene jeg hadde tillit til at veien blir til mens du går, falt alt på plass. Det var en magisk opplevelse!

Når boken var nesten ferdig hadde jeg sett meg blind på den. I siste innspurt fikk jeg hjelp av Anita Tørmoen og søsteren min Bente til å gjøre de siste synsinger og endringer. Da falt de siste brikker på plass. (Det var ikke mange av bokens 178 sider som byttet plass). En venn hjalp meg med refleksfargen på vestene. Den var ikke lett å få gul på trykk (den blei nemlig grønn!) Korrektur og språkvask tok profesjonelle seg av. Ellers gjorde jeg bildene ferdig for trykk og laget hele boken selv. Forlaget fikk en ferdig satt bok, klar til å sende til trykkeriet. Som grafisk designer trengte jeg ingen økonomi, kun tid for å skape dette. Takket være min familie ble boken trykket.

Engelsk versjon
Jeg visste tidlig at boken skulle oversettes til engelsk, så det var ikke noe å vente med. Nå
finnes det også et lite opplag av den engelske versjonen som bærer navnet «The Fatty
Gang». En del av de engelske bøkene er sendt som gaver til mennesker jeg har møtt på
mine reiser rundt om i verden. Hele 10 land har mottatt boken sammen med en tjukkasvest.

Boken skal fungere som en «stafettpinne», det vil si, den skal ikke havne i en hylle eller en skuff, men gis videre til en venn når den er lest. Vesten følger boken inntil det er noen som ønsker å starte en tjukkasgruppe. Da har vesten fått en eier som vil bidra til å spre det gode budskapet boken handler om. Så nå lever boken sitt eget liv, og det blir spennende å se om det kan bli flere aktive tjukkasgrupper andre steder på kloden.

Takk igjen til min familie som gjorde det mulig å få denne boken trykket.

Hilsen
Toni Thøgersen

Tjukkasboka

EO

Chapter Leknes på tur i veldedighetens tegn

Takk for et flott arrangement på vår toårsdag. Vår første Turmarsj ble arrangert, og det kom inn 5.400 kroner til Aksjons Håps undergruppe til kritisk syke/kreftsyke barn og ungdom i Lofoten. Takk for støtten, bidrag til baking, kaffekoking og mest av alt førr at dåkker blei med å gå tur, samt støttet vår viktige aksjon. Tjukkasgjengen er en gratis lavterskeltrimgruppe, så alt av inntekter går uavkortet til aksjonen (foruten om noe utgifter til Turmarsjforbundet til stemplinger). Takk til dere alle som har vært med på turene våre i løpet av disse to årene. Vi har gått trofast to ukentlige turer, hver mandag og onsdag. Ingen turer har vært avlyst så langt, og vi går hver uke gjennom hele året. Nå går vi mot den lyse årstiden og vi gleder oss alle til fortsettelsen. Ønsker gamle og nye medlemmer hjertelig velkommen med på fremtidige turer og arrangement!

EO

Tjukkasgjengen for alle

av Torill Ingeborg Nybrott

På en av våre turer ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg vil formidle til dere alle. Det handler om hvem vi er og om motivasjon.

”Tjukkasgjengen er for alle”, sier vi. Ja, det er riktig. Alle er velkomne til å være med uansett om du ”er tynn, rund, tusler eller triller spiller, ingen trille bare kom”, som vi synger i tjukkassangen vår!

Vi er en herlig gjeng ulike mennesker med ulike behov. Noen bærer motivasjonen naturlig inne i seg selv og har en egen motor. Andre får bensin på bålet av oppmuntring mot et konkret mål og andre kjenner gleden ved å ha noen å gå sammen med. Vi har også en gruppe mennesker som gjerne vil, men av ulike årsaker synes det blir vanskelig å gjennomføre faste turer.

Hvert enkelt menneske har ansvar for å møte opp og bli med, og vi forsøker å motivere til det ved å invitere til turer, vise bilder og fortelle om opplevelsene vi har hatt langs løypa vår og ellers.

Vi er forskjellige. Det er flott og noen ganger utfordrende. Vi som ildsjeler har drøftet hvordan vi best kan legge til rette for og motivere mennesker med ulike behov for å bli med oss å gå. Hvert enkelt menneske har ansvaret for å sette grenser for egen aktivitet. Men i vår gjeng er vi flinke til å spørre om det går bra og viser omsorg og lojalitet med den som blir med om dagen er dårlig og danner ”baktropp” som vi kaller det hos oss.

Her har vi et viktig poeng.

Vi blir imponert av våre medlemmer som går langt og lenger enn langt i kilometer. Og det skal vi være! Vi skal glede oss med hverandre i fremgang og store prestasjoner og motivere og rose slike prestasjoner. Alle startet et sted og kjenner sterk mestringsmotivasjon i å gjøre noe de ikke trodde var mulig. Den følelsen er sterkt motiverende og jeg har kjent på den selv. Men vi må ikke glemme oss som er i andre enden av aktivitetsskalaen.

Tenk hvor imponerende det er at mennesker går over dørstokkmila si hver dag! Den mila er veldig tung for veldig mange. Denne mila er ikke synlig på FB-vegg og vi synes kanskje ikke den er ”verdt noe”. Men det er en STOR prestasjon! Jeg blir veldig beveget over alle de i vår gjeng som har vært akkurat der og er der Innimellom. Meg inkludert. Jeg heier på dere og vil gjøre det jeg kan for å motivere deg med ut. En dag er det jeg som trenger deg. Du er viktig og din mil teller!

Til slutt vil jeg legge til at vi tilpasser tempo og lengde og ingen skal gå alene. Turene er sosiale og gir rom for tanker om noen vil dele. Likevel har vi oppmuntret til å forsøke å være positive og støtte hverandre samt være løsningsorienterte for utfordringer som måtte dukke opp. Der er vi som ildsjeler avhengige av at dere melder fra! Hvis du er redd for å ”presse deg selv” til å klare mer enn du kan fordi du ikke vil være til bry. Send meg en sms eller melding, så finner vi en løsning på det.

Takk til Anne Lise som gjorde meg oppmerksom på temaet og motiverte meg til å skrive dette til dere.

Tjukkasklem fra Toril

EO

Tjukkassamarbeid på Hedemarken

Vi fikk denne hyggelige meldingen fra Marita:

Heisan! I dag ble dagen og kvelden bare helt herlig! Erling Elsebutangen fra Chapter Hamar og jeg har hatt “maratonmandag”, og vi har gått med tre forskjellige chaptere: Smeby/Solvang/Børstad, Hamar og Stange.

Det som var ekstra morsomt, var jo at hele Chapter Løten møtte opp for å gå med Chapter Stange, så vi ble 18 på tur! Erling har gått over tre mil, og jeg 16.9 kilometer – en god start på uka.

Utrolig koselig at vi har så godt samarbeid chapterene i mellom, og vi planlegger flere besøk hos nabochaptere. Chapter Hamar har også invitert “naboene” på tur til bålplass med pølsekos på søndag.

Her kommer ildsjelgjengen som drar lasset på Hedemarken:

Marita – fra Stange

Stine – fra Løten

Grethe – fra Smeby-Solvang-Børstad

Toril – fra Hamar & Frøydis fra Brumunddal

Chapter Moelv

Og for ikke å glemme alle de andre aktive chapterne på Hedemarken, ønsker vi alle Hedemarkinger en riktig god tur!

EO

Grethe har gått 500 Tjukkasturer

Ildsjel og primus motor i Chapter Smeby/Solvang/Børstad, Grethe Sørlunden gikk i går sin Tjukkastur nummer 500.

Vi gratulerer, og ønsker deg lykke til med de neste 500 turene!

EO

Gode råd til alle Tjukkasjentene

Bloggredaksjonen har lest statistikken til Tjukkasgjengen. Vi registrerer 81 prosent damer, og 19 prosent menn…

Vi har fundert på hva dere bør sette mennene som ikke vil være med og gå Tjukkastur til.

Det skal vel ikke stikkes under stol at menn også har behov for litt mosjon.

Og vi har funnet noen enkle øvelser som han kan utføre mens dere tar den daglige Tjukkasrunden.

 

Dag 1 

I Tjukkasgjengen tar vi alltid vare på de nye medlemmene, så en times tid før du skal ut på tur, tar du med mannen på omvisning i bøttekottet og hjemmet, slik at han skal bli kjent med rengjøringsmidler, renholdsteknikk, samt gi han gode råd. Som kjent starter man i et rolig tempo, så dette får være nok den første dagen.

Dag 2

I Tjukkasgjengen setter vi i høysetet det SOSIALE. Send mannen ut i gangen, og la han vaske trappene. Her vil han treffe på naboer og kjente.

 

 

Dag 3

Da er det badet som skal få en grundig tur. Her vil han også oppdage dine påstander om at det er noen i huset som skvetter på dolokket.

 

 

 

Dag 4

Det nærmer seg helgen, og huset skal støvsuges. Her får han nemlig litt svette i panna. Er han ikke ferdig til du kommer hjem, legg deg da på sofaen med en god bok – og NYT synet.

 

 

 

Dag 5

Fredagen er kommet. Nå kan du glede deg. Nydusjet etter en Tjukkastur. Han har laget deilig mat, og funnet fram god drikke til en romantisk middag.

 

 

 

 

Neste uke

Blir han ikke med deg i en sånn herlig gjeng denne uka, TJA, så liker han vel å gå hjemme og stelle for deg.

 

 

 

 

EO

 

Tørre tall og rene fakta

Statistikk lyver ikke, er det noen som påstår. Men hva får vi ut av det?

Jo, vi ser at Tjukkasgjengen har vokst i fra en mann til 27.084 facebookmedlemmer på tre år. Vår offisielle side Tjukkasgjengen har 6.641 personer som liker siden. Er du ikke medlem? Gå da inn å trykk LIKER, så får du daglige oppdateringer om Tjukkasene rundt om i verden.

Vi kan se at Bloggen har hatt 228.041 lesere siden oppstart. Vi oppfordrer deg til å titte innom bloggen en gang imellom. Her forteller Tjukkasene om sin Tjukkashverdag. 

Videre kan statistikken fortelle oss at det er aldersgruppen 45 til 54 år som er mest ute på tur. Men jeg kan fortelle dere gutter at dere vet ikke hva dere går glipp av. Tjukkasgjengen består av 81 prosent kvinner, så benytt anledningen gutter! Ut på tur!

Det statistikken ikke sier oss noen ting om, er kanskje det viktigste; Hvor mange er ute og går Tjukkastur? Her må statistikkavdelingen gjøre et skjønn. Her kommer det godt med at vi er en del personer som bruker mye tid på å følge dere opp, og dermed kan estimere med at det blir gått cirka 5.500 tjukkasturer pr uke.

Slett ikke galt at herr Ellefsens dårlige form skulle få så mange folk opp av sofaen.

Med vennlig hilsen

Statistikkavdelingen – Chapter Copenhagen

Maritas travle Tjukkasmandag

En oppfordring til å besøke nabo-chapter, for de som har et chapter i nærheten.

Jeg gikk med tre chaptere på mandag:

• Klokka 10 med Chapter Smeby/Solvang/Børstad.
• Klokka 12 med Chapter Hamar.
• Klokka 19 med Chapter Stange.

Jeg traff masse hyggelige folk selvfølgelig, og fikk tre herlige turer på en dag.

Hilsen Marita

EO

Tjukkaser med i fakkeltog mot mobbing

19. januar arrangerte Tjukkasgjengen og Rælingen Frivilligsentral, med god hjelp fra Lions og FAU’ene, «Fakkeltog mot mobbing» i Rælingen. Oppslutningen var enorm, og over 1.000 fakler fra flere steder fant veien til skolegården på Marikollen skole. Her ble det holdt appeller av flere aktører. Vi hadde også besøk av Kjetil Hasselberg, lærer og komiker med «Trivselsprogrammet» på CV’n. Bildene vil tale for seg…

Takk til alle som var med og gjorde dette mulig.

EO

Roger`n får ferietjukkaser ut på tur

72 Tjukkaser på tur i dag. Utrolig at vi ble så mange!!! Vi er nå så mange på denne turen, at det begynner å bli litt vanskelig å få telt alle sammen, men du verden så flotte vi er når vi går langs stranden i et veldig langt tog.

Vi brukte cirka halvannen time på denne fem kilometer lange turen. Også denne gangen var det veldig mange nye som var med og gikk i det fine været.

Vi spiste en felles lunsj på Playa Del Ingles, men denne gangen ble vi så mange, at noen måtte ty til naborestauranten for å få sitteplass.

Denne gangen virket det som de ikke klarte å holde fokus på gruppen, slik at det ble veldig mye venting på å få maten.

Vi hadde også to som hadde bursdag i dag. Gratulerer så mye! Vi var ni stykker som gikk samme veien tilbake til Faro, og som stoppet for å kjøpe oss noe godt å drikke når vi kom frem.

Takker for en superhyggelig tur i dag! Gleder meg til å treffe mange av dere på vår neste tur (neste tirsdag).

EO

Bjørn-Erik og Tommy promoterer Tjukkasgjengen

Tjukkasgjengen Nittedal hadde stand på Multisportmessa, som ble arrangert for første gang lørdag 10. januar. Vi møtte opp med godt humør og pågangsmot. Det er mer enn vi kan si om værgudene, som lot vinteren komme denne lørdagen, noe som var en medvirkende årsak til at messa ble dårlig besøkt.

Det var flere stands, og vi fikk god mulighet til å besøke og se hva disse hadde å tilby. Det var stands fra blant andre Skjetten svømmeklubb, der de lovet at til og med den svømmende skiftenøkkelen (undertegnede) kunne klare å holde seg flytende med de rette bevegelsene.

Arendal Triatlon mente at vi i Tjukkasgjengen burde prøve oss på sprintøvelsen, det vil si 400 meter svømming, ti kilometer sykling og  2,5 kilometer løping.

Og ett forholdsvis nytt tilbud i Norge ble presentert, nemlig BootCamp Fit, der man opplever trening i friluft eller i en uoppvarmet låve, med mange forskjellige øvelser, som innebærer bruk av er blant annet traktordekk, slegge med mer.

Tommy Beck var den som tok mest ansvar av oss, og delte ut brosyrer og fortalte i stor stil om tjukkasgjengen, så vi håper at dette vil medføre at flere chaptere vil få flere medlemmer. Men det skal sies at mange av de som var på messa drev med triatlon.

Fire foredrag fikk vi også med oss. En tekniker som ikke dukket opp og låste opp rommet med det tekniske utstyret gjorde at foredragene ble noe improvisert. Men i beste pionerånd løste det meste seg med en pc skjerm, og at foredragsholderne snakket høyre enn de til vanlig gjør. Vi fikk høre Allan Hovda fortelle om hans vei til seier i Xtreme Triathlon 2014. Forfatteren (sofagris som han kaller seg selv) Fred Arthur Asdal fortalte om hvordan han kom seg opp fra sofaen til triatlon blant annet.

Vi ønsker alle en god tur!

Hilsen Bjørn-Erik Hansen

EO

Litt trim er bra. 20 minutter gjør stor forskjell

Forskere fra Norges idrettshøgskole og Universitetet i Cambridge har funnet at dobbelt så mange dødsfall kan komme av fysisk inaktivitet som av fedme.

Ulf Ekelund er professor ved Norges idrettshøgskole, og ledet denne studien.

– Budskapet er enkelt. Selv en liten andel fysisk aktivitet hver dag kan ha betydelige helsefordeler for inaktive personer. Selv om vi fant at 20 minutter hver dag gjør en stor forskjell, anbefaler vi mer fysisk aktivitet enn dette. Mosjon har mange beviste helsegevinster og burde være en viktig del av våre dagligliv, sier han.

– Litt aktivitet er bra, og mer er bedre. Mange setter likhetstegn mellom fysisk aktivitet og trening. Forskning viser imidlertid at det ikke er nødvendig med blodslit for å få helsegevinst. Om lag tretti daglige minutter er nok. Er du litt andpusten og litt varm på ryggen, teller det som fysisk aktivitet. Med mer intensive økter trenger du færre og kortere doser, sier han.

Snikmosjon hjelper også

Men også de som ikke trener så de får blodsmak i munnen, vil oppleve effekt.

– «Snikmosjon» har positive effekter: Lett aktivitet, en beinstrekk, å stå, gå og det gjøre små bevegelser, gir et høyere daglig energiforbruk sammenlignet med å sitte helt stille. Denne typen «snikmosjon» har positive effekter på energibalansen i kroppen. Små grep i hverdagen kan være nok for mange. Det er lettere å lykkes hvis aktiviteten er lystbetont, og blir en naturlig del av de daglige rutinene, fastslår avdelingsdirektøren.

God tur! Og husk – er det ikke en Tjukkasgjeng der du bor, så ta kontakt med oss!

Mail: tjukkasgjengen@gmail.com

Ha en innholdsrik, glad dag.

Med Tjukkashilsen

Frank Skjærbekk

Kilde: Helsenorge.no

Vil du lese mer så finner du hele stykket her:

http://www.aftenposten.no/helse/Det-er-farligere-a-vare-lat-enn-fet-7860732.html

Toril forteller om Chapter Hamar

Tjukkasgjengen, Chapter Hamar eksisterte i over ett år før jeg kom på banen, etter tips fra en Fb-venn i april 2013. Jeg etterlyste turkamerat på min egen facebookvegg, og fikk vite om dette konseptet via melding fra en Fb-venn. Da jeg sjekket gruppa, var det lite eller ingen aktivitet, og jeg ble gående alene en god stund.

En vakker dag i mars/april la Jan Ellefsen ut en melding på Mossesiden, om at han trengte folk til å spille inn en ”Tjukkassang” til landstreffet i 2013. Da tenkte jeg ”Why not”? Jeg blir med!

Siden sang og musikk er min største lidenskap og yrke, hang jeg meg på, og traff en herlig gjeng. Jeg fikk høre litt mer om konseptet og ble inspirert til å blåse liv i chapter Hamar. Jeg fikk samlet noen venner jeg visste likte og gå tur og fikk en journalist til å skrive om oss. Turer vi har organisert med Chapter Stange har det stått om i avisen, der vi inviterer alle til å bli med oss, med håp om at de vil gå sammen med oss senere.

Plakater har blitt hengt opp på legekontor og behandlingssteder og vi bruker Facebook aktivt. Mennesker jeg møter, har hørt om Tjukkasgjengen, og jeg snakker gjerne om oss og konseptet så snart jeg får anledning. I forbindelse med Rosa sløyfe, ville både NRK TV Hedmark og Oppland og radioen ha et intervju på direkten. Det var skummelt, men det gjorde susen og Tjukkasgjengen fikk fortjent oppmerksomhet.

Det jeg ikke visste, var at byen hadde et høyst levende og aktivt chapter lenger oppe i byen. Leder av Chapter Smeby/Solvang/Børstad, Grethe,  ble en god støtte for meg da jeg lurte på hva jeg skulle gjøre for å stable chapteret på beina. Jeg var litt spent på om byen trengte enda et chapter, men vi har blitt en liten gjeng og tilbudet vårt er turer mandag til fredag klokka 12, og mandag til torsdag klokka 18.

Etter hvert ble jeg også kjent med Marita fra Chapter Stange og Frøydis fra Chapter Brumunddal. Disse har vært til stor hjelp og støtte for meg hele veien. Da Moelven startet sitt chapter, var noen av oss fra Hamar med på den første turen. Det var gøy! Et par av oss var også med på landstreffet i april i fjor. Det var et flott arrangement!

I oktober i 2013, ble vi kontaktet av den lokale kreftforeningen, som ønsket et samarbeid i forbindelse med arrangering av ”Rosa sløyfe”. Å være i aktivitet og gå turer er forebyggende for utvikling av kreftceller. Det var derfor naturlig å spørre oss om vi var villige til å støtte opp om dette prosjektet, noe vi selvfølgelig gjorde. Vi inviterte like godt med oss våre nabochaptere, som stilte villig opp. Vi deltok på dette arrangementet i oktober 2014 også, og stiller gjerne igjen i høst om vi blir spurt! Vi har også deltatt på hjertemarsj og eldredag arrangert av kommunen.

Vår gruppe har en god kjerne på fem-seks stykker, som har hatt et jevnt oppmøte fra starten. Noen har falt fra av ulike grunner, og nye har kommet til. Noen går trofast og trutt uansett vær og vind!

Vi har hatt våre utfordringer, og å få spons til vester er ikke enkelt. Sommeren 2013 sponset Specsavers oss med 50 vester. Men de gikk fort unna, og vi har søkt Hamar kommune om vester to ganger og fått avslag. En lokal sponsor lovet gule vester i grønne skoger, men fikk problemer med å levere.

Til min store glede, postet Erik Olsen en god nyhet på veggen vår nettopp. Takk og pris for muligheten til å kunne søke om vester sentralt i Tjukkasgjengen! Det var en kjærkommen mulighet.

I høst bestemte Hamar kommune seg for å sette opp en betalingsautomat på Koigen, der vi starter våre turer. Det var et skudd i beinet for oss, og vi har sendt klage på dette, og foreslått tre timers gratis parkering. Mange av våre turvenner har ikke økonomi til å betale 30 kroner pr tur. Tjukkasturene skal være gratis, men med parkeringsavgift, blir det ikke slik. Svaret fra leder for parkering kom på julaften. ”Dette er noe som vurderes fortløpende, og en avgjørelse vil komme tidlig i 2015.” Mer konkret var det ikke.

I tillegg har jeg som initiativtaker hatt en tung vår og høst med henhold til kronisk sykdom. Det er krevende å skulle være en som møter fast til alle tider når kroppen ikke henger med. Men jeg har gode hjelpere og støttespillere i gjengen som har hjulpet meg og støttet meg hele veien. Ikke minst lederne fra nabochapterne, som har vært gull verdt for meg. Men jeg ser at for å være leder for et Tjukkasteam, og skape kontinuitet, krever mer enn jeg klarer til tider. Men jeg gjør mitt beste for at tilbudet skal opprettholdes, og gir meg ikke riktig enda. Dess flere vi er, dess flere er det å spille ball med. Men det krever kontinuitet.

Vi er en sosial gjeng, og har primus motor-krefter for sosiale treff. Vi har hatt grillkvelder ved Mjøsa og sosiale samlinger på ”La Perla”, en restaurant med god mat og god service. Ellers har vi arrangert turer fra Koigen til Fiskerhytta, Ottestadstien og Stasjonsveien i samarbeid med Stangechapteret, og invitert med oss nabochapterene. Det er herlig når vi er en større gjeng som går sammen!

Vi har solskinnshistorier også. Flere har fått merkbart bedre helse, meg inkludert. Jeg har blitt friskmeldt for diabetes 2. Andre har merket forskjell på den generelle helsetilstanden, og vår kjære Erling har fra å være sykmeldt etter bilulykker, opplevd motivasjon og hjelp i tjukkasgjengen, slik at han ved god egeninnsats nå har klart de strenge kravene for å jobbe i Nordsjøen, og er tilbake i full jobb! Han er dessuten en veldig sterk pådriver og motivator for meg og andre i chapteret.

Til slutt vil jeg legge til at hver enkelt turvenn er viktig for at chapteret skal bestå. Vi er en gjeng som drar sammen og motiverer hverandre. Om noen går alene eller sammen, legger de ut motivasjonsbilder på veggen. Sjekk arkivet vårt. Der ligger det mye fint!

Å møte til tur med åpne armer og få en klem, er energigivende og godt. Takk for at dere finnes, kjære venner!

Vi har en fantastisk turløype, selv om det kan bli mørkt og glatt på kvelden vinterstid. Det finnes brodder og hodelykter. Hvis vi ikke kommer gjennom hos kommunen med tanke på fri parkering i tre timer, etablerer vi et nytt sted å treffes. Vi vil så gjerne ha med oss den vakre strandpromenaden, og turløypa vår er ganske nøyaktig seks kilometer, med alternativene fire og tre kilometer, om vi snur før. Leit å måtte oppgi noe som er så godt etablert. Det gir trygghet og kontinuitet.

Takk for oppmerksomheten! Jeg vil på vegne av Chapter Hamar ønske alle tjukkaser et godt tur-år!

Tjukkasklem fra Toril

EO

Vigdis forteller om Chapter Herøy

Etter å lest om Tjukkasgjengen i media og på Facebook, tok jeg initiativet til å starte Tjukkasgjengen Chapter Herøy i februar 2013.

Jeg tok kontakt med Norsk Fisketransport og fikk sponset 30 refleksvester som ganske snart var utdelt til ivrige «Tjukkaser».

Det var umiddelbart god respons, og det første året var mellom 30 og 40 personer innom. Vi fokuserte på at dette var et lavterskeltilbud for alle, uansett alder, størrelse eller fysisk form og i tillegg et gratis trimtilbud. Det var lov å gå i forskjellig tempo, men ingen skulle behøve å gå alene bakerst.

Vi prøvde på et tidspunkt å få i gang en formiddagsgruppe for pensjonister og andre som ikke var i jobb, men det lot seg ikke gjøre på grunn av laber interesse.

Det har også vært viktig at dette skulle være et uhøytidelig trimtilbud, vi trenger ikke være perfekte!! Vi har fått en del tilbakemeldinger på navnet, og det synes vi er synd. Det er liten tvil om at noen vegrer seg for å bli med akkurat på grunn av navnet. Jeg synes selv det er et morsomt navn.

Erfaringen viser at også et slikt uformelt tilbud krever at noen er pådrivere, og er aktiv med å sende beskjeder og forslag til medlemmene.

Vi har hatt forskjellig motivasjon for å bli med i gjengen. Enkelte har blitt motivert til å gå ned i vekt og har klart å holde vekta stabil etter vektnedgang. Andre har sett det som viktig å komme seg opp av sofaen og ut for å bevege seg.

Innimellom hygger vi oss med god mat og drikke, det er mulig vi kunne vært mer kreative i forhold til andre sosiale møtesteder.

Dessverre var det for det meste labert oppmøte sist høst, tror vi på det meste var åtte damer.

Vi har til nå gått turer mandager, onsdager og torsdager, men kanskje vi bør fornye oss for å få flere med?

Hvis noen har tips til hva vi kan forandre på for å få flere med, mottas de med takk!

En annen utfordring, er å få med flere menn. Av de cirka 40 som har vært innom, er bare fire-fem av dem menn…

Med vennlig hilsen
Tjukkasgjengen Chapter Herøy

Vigdis Jensen

EO

Anita forteller om Chapter Moss – Øreåsen

Den første turen fra Øreåsen gikk vi 14. januar 2014. Dette er en formiddagsgruppe, med turer hver tirsdag og torsdag formiddag. Den første tiden var turen på 3,5 kilometer, men den ble fort øket til fem kilometer da flere ønsket det.

I løpet av det første året har vi gått 78 turer, og vi har blitt en trofast og fin gjeng med glade turgåere. Det varierer selvfølgelig hvor mange vi er på turene, men om det er tre eller 12 er ikke viktig. Uansett er det koselig, og praten går lett.

Hvis flere vil være med oss, så er det bare å komme til vårt møtested som er Øreåshallen, tirsdag/torsdag klokka 10.  

Med Tjukkashilsen fra Anita

EO

Kathrin forteller om Chapter Salangen

Hei! Tjukkasgjengen i Salangen ble starta i april/mai 2012 av Karina Kvien som tok kontakt med styret, og så opprettet det.

Vi kom oss ikke ordentlig i gang med å gå før utpå sommeren, men da vokste gruppa greit, og nå er vi 123 medlemmer, noen mer aktiv enn andre.

Kommunen  og nabokommunen har et samarbeid gjennom Fysak, der det er laget oppmerkede løyper i begge kommunene, med klippestasjoner der vi kan samle poeng på turene. Disse turene blir mye brukt, siden de er merkede og alle finner fram. Turene er fra en til 22 kilometer tur/retur, i variert terreng. Opp på fjelltopper og ned i daler. Vi bruker skogen og fjella mye på turene våre, da dette er rett utafor døra, og fordi det er tungt for ryggen å gå på asfalt.

Vi søkte kommunen om støtte til vester, og fikk 4.000 kroner til dette.

Vi organiserer turer gjennom Facebook og SMS. Selv om vi er såpass mange i gruppa her, er det vanskelig å få alle med ut. Om vi legger ut turer, er det alltid noen som mener vi går for fort eller for langt. Det er vanskelig å gjøre alle fornøyde.

Vi er  mest aktive om sommeren, når det ikke er snø og is. Vi har dratt i gang fellesturer under et stort arrangement som heter Millionfisken. da går vi til Lifjellet (982 moh). En tur på cirka 13 kilometer tur/retur. Dette er en populær tur, som flere utfløtta Salangværinger hiver seg med på når de kommer hjem til sommeren. Mange har aldri gått der, og er storfornøyde når målet er nådd.

Vi har sosiale tilstelninger på høsten, der vi setter opp mål for vinteren. Vi har hatt zumba som aktivitet i tillegg til å gå turer to ganger pr uke. Denne vinteren skal vi ha stepp en gang i uka i tillegg, så det blir spennende. Håper på å få med flest mulig.

Dette er en liten kommune, så Tjukkasgjengen har fått flere som sitter inne og ikke har hatt noen aktivitet til å komme seg ut og være mer aktive. Veldig positivt! Vi håper på å nå enda flere etter hvert. Dette er et kjent tiltak i kommunen nå, siden vi er ute med vestene våre og går. Vi vil invitere Tjukkaser fra hele landet som er i området til å ta kontakt når de er her, så tar vi en tur. Velkommen skal dere være!

Med vennlig hilsen Tjukkas-Kathrin i Salangen

EO

Jostein forteller om Chapter Fåberg – Rudsbygda

Jeg  heter Jostein Korsrud, og er en mann som akkurat har gått inn i 50-åra. Jeg fikk tilfeldig høre om Tjukkasgjengen, så jeg søkte opp hjemmesiden, leste meg opp på hva de drev med, og ble positiv, og gira til  å starte opp et chapter i nærområdet her.

Jeg la ut en post på Facebook, og spurte om det var noen som hadde lyst til å være med og trimme i en slik gruppe, og fikk masse positive svar.

Jeg måtte en liten tur i tenkeboksen før jeg bestemte meg for å starte et chapter, men 15. januar 2014 ble siden vår opprettet, og søndag 19. hadde vi vår første tur med fem personer som hadde en frisk vintertur.

For de som ikke vet hvor Fåberg er, så er det et lite tettsted cirka fire kilometer fra Lillehammer, og i og med at jeg bor i Rudsbygd, som er en liten bygd, og med ikke så mange innbyggere, så måtte jeg få med Fåberg, skulle jeg ha noe håp om å få med noen til å være med og gå, så derfor ble det Chapter Fåberg/Rudsbygd.

Vi har fast oppmøteplass på Joker’n på Jørstadmoen. De første turene gikk på søndager, onsdag og fredager, men disse ble raskt byttet ut med mandag, onsdag og fredager. Vi har faste klokkeslett – i starten klokka 19, men nå er oppmøte klokka 18.30.

For å få med folk, så er det hengt opp plakater i nærområdet, og vi fikk også et lite stykke i avisen i forbindelse med et intervju avisen hadde med Chapter Brumunddal.

Vi varierer fra to til ti personer pr tur. Jeg vil tro at gjennomsnittet ligger på seks personer. .

Vi går tre dager i uken, og det passer ikke for alle, men vi er en fin gjeng som har det moro, og trimmer for trimmen sin del, og har et bra tempo på turene som har et cirka gjennomsnitt på åtte kilometer pr tur.

Vi har forskjellige ruter – fra 6.5 kilometer til en mil på vinterstid. Om sommeren prøver vi  holde oss til diverse kulturstier, for å slippe unna asfalten en stund.

Vi samarbeider også med Lågen Bygdekvinnelag, som hadde turer med guide, hvor vi fikk med oss litt historie fra Fåberg i tillegg.

Vi er en gjeng fra 16 til 55/60 år, med hovedtyngda i 40/50-åra.

Vi som er i gruppa pr i dag, er greit samstemt, og det meste går bare i tullprat og moro.

Vi har også sammenkomster hvor vi går ut og spiser og koser oss en gang i blant.

Det som er negativt, er at det går rykter om at folk er skremt av tempoet vårt, og at de ikke vil være med av den grunn. Men som jeg har skrevet på siden vår innimellom, så må folk være ærlige med seg sjøl, og tørre å si ifra om hvilken form de er i. Ingen skal gå alene, og en av oss i gruppen vil være med vedkommende på en kortere tur, eller i et annet tempo enn hovedgruppa.

Folk må skjønne det, at vi har drevet på og gått i et år snart, og da blir man en god del sprekere enn en som ikke har trimma på lenge.

 Vi er flinke til å være aktive på siden vår, men kan sikkert bli endra bedre til å profilere oss,  og har et håp om at 2015 kan bli et givende år med flere aktive medlemmer. Vi har også et ønske om at pensjonister også vil møte opp, og kanskje starte med egne trimdager, hvor de kan gå på dagtid, i et behagelig tempo, med en innlagt kaffekopp på den lokale kafeen etter endt tur.

Ellers vil jeg si at folk i Fåberg/Rudsbygd er flinke til å være ute og trimme, men det er sikkert noen sofaslitere som burde kommet seg over dørterskelen også, og det er dem vi vil prøve å få med oss, og ikke dem som trimmer til vanlig, hvis de ikke har lyst på selskap til trimturene sine da.

Kona og jeg var med på landstreffet i 2014, og det var alle tiders.

Med vennlig hilsen

Jostein Korsrud

EO

Mangler du en Tjukkasvest?

Tjukkasvesten

Tjukkasvesten har fra starten av vært vår uniform, samt sikkerhet når vi går langs veiene. Samtidig gir den et samhold når man er likt uniformert på Tjukkasturene.

Vi vet at flere chaptere har problemer med å skaffe sponsorer til vester, så vi har nå fått satt i produksjon en del vester som vi vil gi ut til disse chapterene.

Maks 30 vester pr chapter.

Send søknad til: tjukkasgjengen@gmail.com

Søknaden skal inneholde navn, adresse, telefonnummer, hvilket chapter det er som søker,

samt antall vester det søkes om, og hvilke størrelser vestene skal ha.

Vestene finnes i størrelsene: S, M, L, XL og XXL.

EO