Tjukkasgjengen har fått ny styreleder, og i denne artikkelen skal vi bli litt bedre kjent med denne. Navnet er Steinar Hanson, og nå gleder han seg til å komme i gang.
Noen tanker om hva styret bør kaste seg over i den kommende tiden?
Det er en utrolig jobb som er gjort av de før meg, så man skal vel være forsiktig med å mene alt for mye før man har satt seg godt inn i alle de bragder som allerede er utført. Jeg har stor respekt for den reisen som er gjort siden starten, da Jan Ellefsen en kveld fikk ideen, og gjennom den bidro til å skape enorme ringer i vannet, noe som har gjort store forskjeller for veldig mange mennesker i etterkant. Senere ble Tjukkasgjengen ført videre med trygg hånd av Morten Nore, men aller viktigst er den energien som alt dette har skapt ute i de forskjellige chapterne rundt i landet. Folk har bidratt, gått, organisert, systematisert og glødet av entusiasme og glede. Alt sammen «vispet opp» av Frank, Erik og til enhver tid sittende styre. Helt fantastisk alt som er skapt, sier Hanson.
Hvor står Tjukkasgjengen om fem år, er vel det viktigste spørsmålet jeg kan stille meg selv som påtroppende styreleder, og som vi alle må stille oss selv, om vi er interesserte i at denne fine folkebevegelsen skal fortsette å leve og blomstre. For selv om jeg selv kanskje bare er inne i vervet i to år, så er det tvingende nødvendig at vi ser behovet opp mot utfordringer og sårbarhet.
Steinar tenker at litt av sårbarheten ligger i det faktum at Tjukkasgjengens organisasjonssekretær, Frank I. Skjærbekk er den som både er ute og besøker chapterne, møter samarbeidsorganisasjoner, går på konferanser med politikere og møter sponsorer.
Det skal vi være så inderlig takknemlige for, og derfor ser jeg jo muligens behovet fort at jobben kanskje bør kanskje deles litt på, spres litt utover, sånn at ikke hele byrden ligger på en person, og for at kunnskap da vil bli fordelt mellom flere. Vi må jo se for oss at det kan komme en dag da Frank får lyst til å finne på andre ting, og da kan det koste oss dyrt om han er hele ansiktet vårt utad, og samtidig hele kunnskapsdatabasen vår. Her trenger vi styrke og bredde, tenker han høyt.
Hanson mener at dette er noe det må lages en plan på.
Kanskje det må bli sånn at en av Franks oppgaver kan bli å lære opp en annen person, og invitere en inn i den kunnskapen han selv har oppbygget seg. Presenterer denne for nøkkelpersoner som han omgås med i sin rolle i Tjukkasgjengen og gjennom det frigjør egen tid og fokus på andre, men like viktige oppgaver i TG. Vi skal selvfølgelig ikke gjøre Frank uunnværlig, for vi ønsker selvfølgelig at han blir på sin post, men vi bør rett og slett styrke Tjukkasgjengens fundament, styrke og bredde. Det er viktig å kvalitetssikre videre produksjon dersom Frank plutselig skulle bli syk eller gått over i en ny jobb. Vi kan ikke komme i en situasjon hvor vi er så sårbare at muligheten for at vi måtte lagt ned hele organisasjonen er til stede, fordi det ville blitt en for stor og langvarig jobb å bygge opp den kompetansen han besitter. Det er for seint å øve i cupfinalen, den jobben må gjøres i forkant.
På reisefot er Frank en god og viktig ambassadør for Tjukkasgjengen, men kan hende han er enda bedre å ha i nærheten litt oftere, med fokus på å søke midler som vil skape økonomisk fundament til gode og viktige prosjekter i tiden fremover. Frank er svært kunnskapsrik når det kommer til å velge de rette «verktøyene i verktøykassa». Derfor kan det være at tiden er inne for å finne personen som kan frigjøre tid til dette. Det er der fremme vårt fokus må ligge. Hvert skritt er viktig og fører oss videre. Hvor er vi, og hvem vil vi være om fem år?
Videre ønsker Steinar at vi skal starte en skikkelig kartlegging av aktiviteten i de mange chapterne rundt i landet og utlandet. Hvilke er det aktivitet i, hvilke har potensiale til å vokse, er det noen som trenger nye eller flere ildsjeler?
Det handler jo om å få fart på en del støle bein rundt omkring, og forhåpentligvis få vekket til live chaptere som kastet inn håndkledet da pandemien gikk til angrep på friheten vår. Hvordan kan vi få vekket sovende entusiasme, og få folk ut igjen? Jeg besitter ingen fasit der, men får vi samlet litt ideer, så kanskje vi klarer å knekke nøtta. Kanskje skal vi søke midler om kirurgiske (les: svært lokale) prosjekter, på samme måte som det er blitt gjort i forhold til prosjekter for psykisk utviklingshemmede. Er det lokale forskjeller som gjør at vi må tenke ulikt fra sted til sted? Dette er blant de tingene vi som styre bør se nærmere på. Kanskje bør vi også se på om vi kan opprette en stilling til i organisasjonen vår.
Steinar Hanson har jobbet mye med personalutvikling, og holdt utallige foredrag rundt om i landet – blant annet om, motivasjon, selvtillit, våge å være seg selv, tankens kraft, en kraft som alene kan snu om på både livsstil og arbeidsmetoder.
Livsglede og arbeidsglede er kraften som får oss opp eller ned enten vi er på jobb eller hjemme. Motivasjonen er menneskets drivstoff og kan gjøre utrolige ting med deg, enten du fyller rett eller feil drivstoff på tanken. Livsopplevelsen er nok forskjellig, men uansett et resultat av levd liv, enten man liker det man opplever, – eller ikke.
Hver morgen ser du det viktigste mennesket i ditt liv i speilbildet på badet. Ser du geniet, – eller ser du kun feilplasserte kilo, rynker og grå hår. Er det alt du ser så ser du for lite, men det du ser tar du med deg, og det preger resten av dagen og former livsgleden, – enten på den ene eller den andre måten.
Steinar er inne i en filosofisk, men også faglig tynget tankerekke nå:
Hvordan kan TG være en kilde til gladere stunder for alle tjukkaser, gjennom rett fokus hos den enkelte og bidra til å øke lysten til å Gå-Gå-Gå fordi verdien i speilbildet hele tiden øker, spirer og gror? Over 1.350 tjenestesteder, foreninger, lag og yrkes-, interesse- og fagforbund innen blant annet oppvekst og omsorg fordelt på hele landet har gjennomgått foredrag og kurs som for eksempel kurset «Glade voksne i oppvekt og omsorg», som handler om nettopp dette.
Du må tenke deg fram mot en ønsket livsstil, bestemme deg for å ta det første steget og begynne å gå. Eller, du må egentlig ingen ting, for ingen drives vel egentlig fremover at det de må, men heller av det de ønsker. Du må ØNSKE å tenke deg frem… Det er kun du selv som kan ta denne avgjørelsen. Vi må huske at fysisk aktivitet ikke bare påvirker buksestørrelsen, men også helsen for øvrig, humøret, selvfølelsen, psyken, trivsel. Og alt dette starter med tanken, men ikke tanken alene. Man kan nemlig ikke bare bli sittende i godstolen og tenke gode tanker alene, man må gjøre noe også, humrer han.
Husk å se verdien i den du er, i de du omgir deg med og i det arbeidet som utføres gjennom dine og andres livsopplevelser hver eneste dag.
Steinar er en glad kar, en som liker å skape hygge og moro rundt seg. Han har vært med i amatørteater, og spiller det ærverdige instrumentet vaskebrett i et Mossefenomen som går under navnet Kambo Kor og Kamping. Men han er også veilederen som gjennom samtaler og veiledning jobber med enkeltmennesker sine «livfloker» og løsningsverktøy for å skape DinIndreStyrke.no.
Han hjelper folk til å forstå at det er helt OK å være seg selv, glede seg over den man er med sine styrker og svakheter, og at det smarteste man gjør er å slutte å strebe etter å være feilfri og perfekt til man kan «gå på vannet».
Han er så nær å være samboer, som det går an å komme uten at man egentlig er det – der er nemlig noen få leiligheter mellom ham og sin kjæreste Heidi – enn så lenge…
Arne Kristian Løvik Stellander TEKST
av Torill Ingeborg Nybrott
![L1000893[1]](https://tjukkasbloggen.wordpress.com/wp-content/uploads/2015/01/l10008931.jpg)
Tjukkasbloggen 