Uten frivillighet stopper Norge

5. desember markeres FNs internasjonale dag for frivillighet. Din dag, med andre ord.

Dugnad og frivillig innsats har lenge vært en bærende kraft i det norske samfunnet. Ikke minst er det enda en del av oss som husker da Gerhardsen-regjeringen trykket på «dugnadsknappen» og inviterte til felles innsats for å bygge landet etter krigsårene.

Knappe ressurser har ofte, også lenge før Einar Gerhardsen satte sine bein på Løvebakken for første gang, vært utslagsgivende for den frivillige innsatsen. Man vet for eksempel at dugnad på 1800-tallet ble ansett som en sosial og hyggelig sammenkomst, der man i fellesskap tok våronna på gård etter gård, og hver arbeidsdag ble avsluttet med et godt måltid og kanskje en liten tår, på gårdeiers bekostning.

Men også de cirka 50 årene som undertegnede kan huske, har vært preget av frivillighet og dugnadsarbeid. Jeg regner med jeg er sånn omtrentlig en gjennomsnittskar med gjennomsnittsinteresser, oppvokst i gjennomsnittsmiljøer, og innbiller meg derfor at jeg er et helt greit gjennomsnittseksempel…

Da jeg selv var blitt for stor til å gå i barneklubben begynte jeg selvfølgelig som leder i denne, og rykket opp til å være medlem i ungdomsklubben. Da diskjockeyen forsvant, tok jeg selvfølgelig over spakene. Da jeg ble for voksen til å gå i ungdomsklubben ble jeg selvsagt leder der. Dette medførte plutselig en frivillig karriere i ungdomsrådet i Trondheim. Så kom korene. Disse har jeg dirigert 13 av, og jeg har gjort det MED glede, UTEN lønn. Det er liksom sånn det skal være. Det er sånn Norge fungerer. Men nok selvskryt, og over til en innrømmelse. Jeg deltok beklageligvis aldri på dugnadene på tunet i drabantbyene jeg vokste opp i. Uff! Smekk på lanken og rett i skammekroken!

Fritidsklubber, kor, korps, speiderforeninger, nærradioer, idrettslag, ungdomslag, revygrupper og mye annet hadde ikke vært der de har vært hvis det ikke var for den frivillige innsatsen. Så også Tjukkasgjengen.

Hadde ikke du og du, deg og dere stilt opp som ildsjeler, hadde vi ikke hatt de chapterne vi har i dag. Styret kan jo ikke reise land og strand rundt for å gå turer flere ganger i uka. Enkelte av oss hadde kanskje hatt godt av det, men dette lar seg selvsagt ikke gjøre, hverken praktisk eller økonomisk.

Derfor er 5. desember DIN dag – du som stiller opp som ildsjel i Tjukkasgjengen dag etter dag, uke etter uke, år etter år, men også du som er med og går turer i ditt nærmiljø for fellesskapets skyld. Husk det, at om ikke akkurat du er ute og går, er det kanskje en eller to andre som holder seg hjemme denne dagen fordi det er nettopp deg de har lyst til å møte.

Vi i styret i Tjukkasgjengen er evig takknemlige for akkurat din innsats, for at du holder ditt chapter i gang – om dere nå er to eller 30 som går turer, for at du publiserer møtested og tidspunkt på Facebook-gruppa, tar på deg vesten, møter smilende opp og tar de andre imot. Uten deg stopper Tjukkasgjengen opp på ditt hjemsted.

Så styret stemmer i en kraftfull og hjertelig takkesang, godt dere ikke hører oss, og retter all den takken vi kan klare å mobilisere til alle våre kjære ildsjeler. Tusen takk for innsatsen!

For styret i Tjukkasgjengen

Arne Kristian

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..