Chapter Oslo – Sognsvann

Tjukkasgjengen på tur.

Hver torsdag klokka 18.00 samles de ved bommen på Sognsvann. De skal gå rundt vannet. De er Tjukkasgjengen Chapter Sognsvann.

– Det er gratis, det er sosialt, det er gøy. Og det er bare å møte opp, sier Wonja Pettersen.

Det hele startet for sju år siden. Da var det en kar i Moss som begynte å jogge fordi han var i elendig fysisk form og ville ned noen kilo. Men det ble for mye. Han holdt på dø av anstrengelsene. Så begynte han å gå i stedet. Fikk med seg noen naboer som kalte seg «Tjukkasgjengen», nærmest som en selvironisk spøk.

I dag er det 365 Tjukkasgjenger i Norge og i ni andre land. De har 35.000 medlemmer på Facebook, selv om det neppe er like mange som er aktive turgåere ukentlig. Og de har to deltidsansatte, en i Moss og en i København.

Hver avdeling har egen Facebook-gruppe hvor man avtaler tid og sted for turer. Tjukkasgjengen har også en egen nettside og blogg. Tjukkasgjengen får statsmidler til drift gjennom Miljødirektoratet, men er også sponset av blant annet Helsedirektoratet.

Wonja Pettersen er pådriver for den lokale Tjukkasgjengen, Sognsvann. Hun sender ut en påminnelse til deltagerne før hver torsdagskveld.

Det er en kald og mørk torsdagskveld ved Sognsvann, årets kaldeste så langt. Parkeringsplassen er full. Det kryr av små og store skiløpere som skal på trening eller på tur. Og midt blant dem – åtte damer med gule vester: «Tjukkasgjengen» og «Helsedirektoratet» lyser i mørket. De er en tur- og trimgruppe med lav terskel for å bli med.

– Vi går en runde rundt Sognsvann. Tre og en halv kilometer. Og det er det. Vi går raskere nå enn da vi startet i september i fjor. Noen går fortere enn de andre, så vi går ikke helt i flokk, forteller Wonja.

– Vi trenger å gå! Dessuten er det sosialt. Og jeg er en glad person som liker å gå. Alltid. Hver torsdag året rundt, legger hun til.

I kveld er de åtte stykker. Men de har vært opp til 20 deltagere, forteller Wonja. Hun har med seg en kollega, Sodabeh fra Iran, som er ny, og som er imponert over hvordan nordmenn bruker naturen.

Den slankeste av gjengen er syltynne Ann:
– Jeg er med for å vise hva som er målet, sier hun.

Hvorfor går ikke de på ski?
– Østfoldinger går ikke på ski, vet du, sier Wonja, før hun tar seg i det:
– Det er sikkert mange i gjengen som går på ski også.

Når rundturen er over, tar hun bilde av gruppen og sender det til de andre i gjengen og skriver hvor
mange de var denne gangen.
– Så kan det hende at vi går på puben Union under Kiwi på Kringsjå etterpå, for å ta en kopp kaffe og prate litt. Men det behøver du kanskje ikke skrive i menighetsbladet, foreslår Wonja.

Sakset fra Menighetsbladet i Nordberg: Gunnar Grøndahl

EO